| dc.description.abstract | Et stadig økende fokus er rettet mot viktigheten av å implementere praksis og reell erfaring som del av studieplanen i teknologiske studier ved høyere utdanning. Dette grunnet et økende behov for ferdigheter tilknyttet kompleks problemløsing for å videre kunne forbli konkurransedyktig i et globalt arbeidsmarked. I tillegg er slik kompetanse essensiell for å utvikle løsninger til de stadig økende samfunnsproblemene. Gjennom samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og industrien blir studenter utsatt for slike umedgjørlige problemer, som videre øker deres attraktivitet på arbeidsmarkedet ved ferdige studier. Likevel har disse samarbeidene mange utfordringer når det gjelder implementering og gjennomføring, spesielt for emnekoordinatorer. Kvalitetssikring av læringsutbyttet, mangel på kunnskap innen visse områder og manuelle arbeidsoppgaver er noen av hovedutfordringene. Derfor søker denne studien etter å undersøke utfordringene som oppleves av emneansvarlige når universitet-industrisamarbeid skal implementeres.
Bidraget til litteraturen er en grundig forståelse av de mange oppgavene og medfølgende utfordringer tilhørende en emnekoordinator som har ansvar for universitet-industrisamarbeid. I tillegg bidrar konkrete forslag til hvordan å lette på disse utfordringene til forslag om praktiske implikasjoner i høyere utdanningssektor.
For å svare på forskningsspørsmålet har en abduktiv forskningsmetode blitt brukt. Dataene ble innhentet og analysert gjennom iterativ koblinger mellom eksisterende litteratur og reelle observasjoner, hovedsakelig i form av semistrukturerte intervjuer og kryss-case analyse.
Funnene viser at hovedutfordringen til emnekoordinatorer omhandler å forsikre høy kvalitet på læringsutbyttet grunnet dårlige kommunikasjonsrutiner mellom partene. Videre er mangelen på ekspertise, spesielt knyttet til IPR, grunnlag for negativ påvirkning hos den enkeltes mentale velvære. I tillegg blir utfordringene ytterligere påvirket av tidkrevende, manuelle oppgaver som også gjennomføres av emnekoordinatoren. Videre argumenterer funnene for at dagens offentlige finansieringsordninger for den høyere utdanningssektoren er ineffektiv grunnet kompleksitet og for snevert fokus. Basert på disse funnene understrekes det et behov for mer strømlinjeformede prosesser og løsninger, samt samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner for å kunne tilby erfaringsbasert læring til studenter gjennom universitet-industrisamarbeid. | |
| dc.description.abstract | Increasingly more attention is given to the importance of implementing practice and real-life experiences as part of the curriculum in higher education technology degrees. That is due to the need for complex problem-solving skills to remain competitive in a global work environment. Also, these competencies are crucial to developing solutions for the growing number of societal problems. Through collaborations between higher educational institutions and the industry, students are exposed to such wicked problems, which in turn increase their employability upon graduation. However, these collaborations have several challenges when it comes to implementation and conduction, especially for the course coordinators. Quality assurance of the learning outcome, lack of knowledge in certain fields of expertise, and manual labour are some of the main struggles. Therefore, this study seeks to investigate the challenges of course coordinators trying to implement university-industry collaborations (UICs).
The contribution to the literature is a thorough understanding of the many tasks and following challenges of a course coordinator in charge of a UIC. Additionally, concrete propositions on how to ease these challenges serve as a recommendation for practical implications in the higher education sector.
To answer the research question, an abductive research approach has been used. The data were acquired and analysed by iteratively connecting existing literature to real-life observations, mainly in the form of semi-structured interviews and a cross-case analysis.
The findings suggest that the main challenge of a course coordinator is ensuring high-quality learning outcomes, due to bad communication routines between the stakeholders. Further, the lack of legal expertise, especially with regards to IPR, poses a challenge crucial enough to cause negative well-being. Also, time-consuming, manual tasks affect all other processes and further increase the number of challenges for a course coordinator. Additionally, the findings argue that the current public funding opportunities available to the higher education sector are ineffective due to their complexity and too narrow focuses. Hence, it is suggested that there is a need for streamlined processes and solutions, and cross-institutional collaborations to provide experiential learning to students through UICs. | |
