Fra medlemskap ved Fontenehus til deltakelse i arbeidslivet
Abstract
Bakgrunn: Det er nå etablert til sammen 22 Fontenehus på landsbasis i Norge. Fontenehuset er en medlemsorganisasjon som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering for mennesker med psykiske helseplager, der arbeid er både mål og metode. Mye av den tidligere kvalitative forskningen innen feltet har beskrevet medlemmenes erfaringer med å være del av den arbeidsorienterte dagen på huset og betydningen av recovery. Det foreligger lite kunnskap om nåværende og tidligere medlemmers erfaringer med overgangen fra medlemskap til ordinært arbeidsliv og hvordan de oppfatter at Fontenehuset har hatt betydning i denne overgangen.
Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive hvordan medlemmer ved Fontenehus erfarer overgangen fra medlemskap til ordinært arbeidsliv, og hvordan medlemmene oppfatter at deltakelse ved Fontenehus har hatt betydning i denne overgangen.
Metode: En deskriptiv kvalitativ metode med et fenomenografisk design er benyttet. Det ble gjennomført 2 fokusgruppeintervju med totalt 10 nåværende og tidligere medlemmer ved 2 Fontenehus i Norge. Datamaterialet er analysert etter Dahlgren og Fallsbergs 7 trinnsmodell for analyse i fenomeografiske studier.
Resultater: Det fremkom tre beskrivelseskategorier og ni delkategorier fra analysen, som beskriver variasjoner i informantenes oppfatninger av overgangen fra medlemskap ved Fontenehus til ordinært arbeid, og videre hvordan de oppfatter at deltakelse ved Fontenehuset hadde hatt betydning i denne overgangen. De tre beskrivelseskategoriene omfatter: overgang som personlig prosess, et relasjonelt ankerfeste i overgangen og betydningen av rammer i overgangen. Medlemmene erfarer stor variasjon i hva overgangen til ordinært arbeid innebærer. Medlemmene beskriver varierte og positive erfaringer knyttet til hvordan de oppfatter Fontenehusets betydning i overgangen til ordinært arbeid og hvordan opplevd myndiggjøring har blitt fremmet i overgangen.
Konklusjon: Medlemmene som deltok i studien erfarer stor variasjon i overgangen fra medlemskap ved Fontenehus til ordinært arbeid. En kollektiv oppfatning om at deltakelse ved Fontenehus har bidratt til å fremme opplevd myndiggjøring hos medlemmene, kommer til uttrykk. Medlemmene oppfatter videre myndiggjøring som en dynamisk prosess som foregår inne i personen på det individuelle plan, og som henger nært sammen med personens interaksjon med omgivelsene. Resultatene fra denne studien kan bidra med viktig kunnskap innen sykepleierens funksjons -og ansvarsområde knyttet til helsefremming og arbeidsrettet rehabilitering, ved å belyse Fontenehusmedlemmers oppfatninger knyttet til overgangen til ordinært arbeid og hvordan myndiggjøring fremmes hos medlemmene i denne overgangen. Mer forskning trengs for å forstå virksomme prosesser involvert i overgangen og Fontenehusets betydning i overgangen til ordinært arbeid. I framtidige studier er det ønskelig å nå ut til en større bredde av medlemmer ved Fontenehus for ytterligere variasjon i oppfatninger omkring fenomenet.
Nøkkelord: Fontenehus, arbeidsrettet rehabilitering, psykisk helse, helsefremmende sykepleie, overgang, myndiggjøring Background: A total of 22 Clubhouses have now been established nationwide in Norway. The Clubhouse is a membership organization that offers vocational rehabilitation for people with mental health problems, where work is both goal and method. Much of the qualitative research in the field has looked at the members' experiences of being part of the work-oriented day and the importance of recovery. Little is known about current and former members' experiences with the transition from membership to ordinary working life and how they perceive the impact of the clubhouse in this transition.
Purpose: The purpose of this master's project is to describe how members of the Clubhouse experience the transition from membership to ordinary working life. The study also wishes to shed light on how members at the Clubhouse perceive that participation at the Clubhouse has had an impact in this transition.
Method: A descriptive qualitative method with a phenomenographic design is used. 2 focus group interviews were conducted with a total of 10 current and former members at 2 Fountain Houses in Norway. The data material was analysed according to Dahlgren and Fallsberg's 7 step model for analysis in phenomenographic studies.
Results: Three descriptive categories and nine sub-categories emerged from the analysis, which describe variations in the informants' perceptions of the transition from membership at the Clubhouse to ordinary work, and further how they perceive that participation at the Clubhouse had been important in this transition. The three description categories include: transition as a personal process, a relational anchor in the transition and the importance of frames in the transition. The members experience great variation in what the transition to ordinary work entails. The members describe varied and positive experiences related to how they perceive Fontenehuset's importance in the transition to ordinary work and how perceived empowerment has been promoted in the transition
Conclusion: The members who took part in this study experience great variation in the transition from membership at the clubhouse to ordinary work. A collective perception that participation at the Clubhouse has contributed to promoting perceived empowerment among the members is expressed. The members further perceive empowerment as a dynamic process that takes place within the person on an individual level, and which is closely related to the person's interaction with the environment. The results from this study can contribute important knowledge within the nurse's area of function and responsibility related to health promotion and work-oriented rehabilitation, by elucidating The Clubhouse members' perceptions related to the transition to ordinary work and how empowerment is promoted among the members in this transition. More research is needed to understand the active processes involved in the transition and the importance of the Clubhouse in the transition to ordinary work. In future studies, it is desirable to reach out to a wider range of members at the Clubhouse for further variation in perceptions about the phenomenon.
Keywords: Clubhouse, work-oriented rehabilitation, mental health, health promoting nursing, transition, empowerment