Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWisløff, Ulrik
dc.contributor.advisorStensvold, Dorthe
dc.contributor.advisorTari, Atefe R.
dc.contributor.authorRøsbjørgen, Ragnhild Elisabet Nyhus
dc.date.accessioned2023-01-31T18:19:18Z
dc.date.available2023-01-31T18:19:18Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110474595:34842540
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3047548
dc.description.abstractBakgrunn: Forebygging av aldersrelaterte sykdommer er spesielt viktig for folkehelsen da andelen eldre øker, noe som medfører økning av sykdommer som blant annet Alzheimers sykdom. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og sykdommen er irreversibel. Hvis man kan modifisere enkelte av risikofaktorene til sykdommen, kan man forhåpentligvis bedre helsen for en rekke mennesker og bidra til besparelser for samfunnet. Formålet med denne oppgaven var å undersøke retrospektivt om det var forskjell i kondisjon, fysisk og mental livskvalitet mellom én gruppe menn og kvinner som utviklet Alzheimers sykdom og én gruppe som forble friske over en oppfølgingsperiode på ni år. Metode: Denne oppgaven brukte data retrospektivt fra en klinisk, randomisert, kontrollert eldrestudie i Trondheim, Generasjon 100 (Gen100). I alt 42 personer som utviklet Alzheimers sykdom og 84 personer som forble friske, ble inkludert. Ergospirometri ble benyttet for å måle kondisjon. For å måle fysisk og mental livskvalitet ble et standardisert spørreskjema, SF8, benyttet. All data var fra baseline og ett år. Statistiske målinger på forskjeller og sammenhenger i og mellom gruppene ble utført ved hjelp av SPSS. Resultat: Det ble observert 14.2% signifikant høyere kondisjon hos de friske kontrollene sammenlignet med de som utviklet Alzheimers sykdom ved oppstart, ingen forskjeller i fysisk eller mental livskvalitet. Kvinner som utviklet Alzheimers sykdom, rapporterte statistisk lavere mental livskvalitet enn de friske kvinnene. Det ble observert en positiv sammenheng mellom kondisjon og fysisk livskvalitet hos de friske, men ikke hos de som utviklet Alzheimers sykdom. Sammenhengen mellom kondisjon og mental livskvalitet hos de som utviklet sykdommen var middels positiv, mens hos de friske ble ingen slik sammenheng observert. Hos friske menn var det sammenheng mellom kondisjon og fysisk livskvalitet, mens hos kvinner som hadde utviklet Alzheimers sykdom var det sammenheng mellom kondisjon og mental livskvalitet. Etter ett års intervensjon hadde kondisjonen økt både hos de som utviklet Alzheimers sykdom og de som forble friske, men det var ingen statistisk forskjell i endringen mellom gruppene. Hos det friske utvalget var det prosentvis flere som hadde høy kondisjon både ved oppstarten og etter ett år enn hos de som utviklet Alzheimers sykdom. Det ble ikke observert endring i livskvalitet hos noen av gruppene etter ett år. Sammenhengen i endringene mellom kondisjon og livskvalitet kunne ikke ses etter ett år hverken hos de som utviklet Alzheimers sykdom eller de friske. Konklusjon: I denne studien var det en tydelig assosiasjon mellom lavere kondisjonstall og utvikling av Alzheimers sykdom både hos menn og kvinner. Dette kan bety at kondisjonstall over en bestemt verdi, kan være beskyttende mot å utvikle Alzheimers sykdom. Sammenhengen var derimot mindre mellom livskvalitet og utvikling av sykdommen, bortsett fra kvinner som utviklet Alzheimers sykdom, som rapporterte lavere mental livskvalitet sammenlignet med friske kvinner. Det trengs mer forskning på livskvalitet som risikofaktor for utvikling av Alzheimers sykdom og spesielt i forskjeller mellom menn og kvinner.
dc.description.abstractBackground: Prevention of age-related diseases is especially important for public health as the proportion of elderly people in the general population increases, and subsequently is leading to increases in conditions such as Alzheimer’s Disease. Alzheimer’s Disease is the most common form of dementia and is irreversible. It is hoped that there will be improvements in health and reduced disease burden if some of the risk factors for the disease can be modified. The purpose of this thesis was to retrospectively investigate whether there is a difference in fitness, physical and mental quality of life between one group of men and women who developed Alzheimer’s Disease and a group who remained healthy over a follow-up period of nine years. Method: This thesis used data retrospectively from a randomized controlled clinical study conducted in Trondheim, called Generation 100 (Gen100). A total of 42 people who developed Alzheimer’s Disease and 84 people who remained healthy were included. Ergospirometry was used to measure fitness. A standardized questionnaire, SF8, was used to measure physical and mental quality of life. All data were from baseline and one year. Statistical analysis of differences and correlations between the groups was performed using SPSS. Results: At baseline, fitness was 14.2% significant higher in healthy controls compared to those who developed Alzheimer’s Disease, while no differences in physical or mental quality of life were found. Women who developed Alzheimer’s Disease reported a statistically significant lower quality of life than healthy women. A positive correlation was observed between fitness and physical quality of life in the healthy, but not in those who developed Alzheimer's Disease. The relationship between fitness and mental quality of life in those who developed Alzheimer’s Disease was moderately positive, while no such relationship was observed in those who were healthy. In healthy men there was a correlation between fitness and physical quality of life, while in women who had developed Alzheimer's disease there was a connection between fitness and mental quality of life. After one year of intervention, fitness had increased in both groups, but there was no statistical difference in the change between the groups. Among the healthy subjects, there was a higher percentage who had a high level of fitness both at the start and after one year than among those who developed Alzheimer's disease. No change in quality of life was observed in any of the groups after one year. The correlation between the changes in fitness and quality of life could not be seen after one year, either in those who developed Alzheimer's disease or in those who were healthy. Conclusion: In this study, there was a clear association between lower fitness scores and the development of Alzheimer's disease in both men and women. This may mean that fitness above a certain threshold may be protective against developing Alzheimer's disease. On the other hand, the correlation was weaker between quality of life and development of the disease, except in women who developed Alzheimer's disease, who reported lower mental quality of life compared to healthy women. More research is needed on quality of life as a risk factor for the development of Alzheimer's disease and especially on differences between men and women.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKondisjon og livskvalitet hos eldre før påvist Alzheimers sykdom En retrospektiv studie
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel