Psykososialt arbeidsmiljø - Ambulansepersonells erfaringer med emosjonelle belastninger

Abstract

Bakgrunn: Ambulansepersonells arbeidshverdag er preget av møte med mennesker i forskjellige helsetilstander og livssituasjoner. Disse møtene påvirker ambulansepersonellet på ulike måter og krever ulik kompetanse. En side av det psykososiale arbeidsmiljøet er risikoen for belastninger og psykisk uhelse. På tross av risikoen for belastninger er arbeidshverdagen også preget av meningsfullhet, trivsel og tilhørighet til yrkesgruppen. Det er lite kunnskap om de emosjonelle sidene ved ambulansepersonells arbeidshverdag.

Hensikt/Formål: Med masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan ambulansepersonell erfarer emosjonelle belastninger i sin arbeidshverdag. I dette ligger hva som kan være risikofaktorer for psykisk uhelse, men også hva som er helsefremmende i arbeidshverdagen og det psykososiale arbeidsmiljøet.

Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie med bruk av individuelle intervjuer. Det ble gjennomført 7 intervjuer av ambulansepersonell med minimum 10 års tjeneste. Analysen av dataene er gjennomført med Tematisk analyse av Braun & Clarke.

Resultater: Det er flere sentrale funn. Den ene er at indirekte emosjonelle belastninger er den største prøvelsen for ambulansepersonellet. Videre så skaper faktorer i det organisatoriske arbeidsmiljøet sårbarhet for emosjonelle belastninger. Særlig gjelder det økt oppdragsmengde og krav til kompetanse. Sosial støtte på jobb og privat er en viktig beskyttende og helsefremmende faktor. Ambulansepersonellet opplever også at arbeidet gir høy grad av mening. Fremtidig er det behov for åpenhet og anerkjennelse av yrkets emosjonelle sider, og øke kunnskapen om yrkets emosjonelle sider er viktig.

Konklusjon: Kunnskap om ambulansepersonells erfaringer med emosjonelle belastninger må utvikles gjennom hele organisasjonen, på et individ, gruppe og leder nivå. Det er viktig at kompetansehevende tiltak settes på agendaen både i helseforetakene og i de prehospitale studiene på universitet og høgskole. Det er viktig å ha åpenhet omkring yrkes helserisiko og hva som kan være helsefremmende. Salutogenese kan være en interessant teori for ambulansetjenestens helsefremmende utvikling.

Nøkkelbegreper: Ambulansepersonell, psykososialt arbeidsmiljø, emosjonelle belastninger, helsefremmende arbeidsplasser, salutogenese, kvalitativ metode.

Background: Ambulance personnel's everyday work is characterized by meeting people in different health conditions and life situations. These meetings affect the ambulance personnel in different ways and require different skills. One aspect of the psychosocial work environment is the risk of distress and mental illness. Despite the risk of strain, everyday work is also characterized by meaningfulness, well-being and belonging to the occupational group. There is little knowledge about the emotional aspects of paramedics' everyday work.

Objective/purpose: With my master's thesis, I want to study how ambulance personnel experience emotional strain in their everyday work. This includes what can be risk factors for mental illness, but also what is health-promoting in the working life and the psychosocial work environment.

Method: The master's thesis is a qualitative study using interviews. Seven interviews were conducted of ambulance personnel with a minimum of 10 years of service. The analysis of the data has been carried out with Thematic analysis by Braun & Clarke.

Result: There are several key findings. One is that indirect emotional strain is the among the biggest threats to the ambulance personnel. Furthermore, factors in the organizational work environment create vulnerability to emotional strain. In particular, this applies to the increased number of assignments and increased need for competence. Social support at work and in private life is an important protective and health-promoting factor. The ambulance personnel feel that the work gives a high degree of meaning. In the future, there is a need for openness and recognition of the profession's emotional aspects and increasing knowledge about the profession's emotional aspects is important.

Conclusion: Knowledge about ambulance personnel´s experiences with emotional strain must be developed throughout the organization, at an individual, group and manager level. It is important that competence-enhancing measures are put on the agenda both in the ambulance services and in the pre-hospital studies at universities and colleges. It is important to be open about occupational health risks and what can be health-promoting. Salutogenesis can be an interesting theory for the ambulance service's health-promoting development.

Keywords: Ambulance personnel, psychosocial work environment, emotional strain, health-promoting workplaces, salutogenesis, qualitative research method.