ESG and financial performance for large Chinese enterprises

Abstract

En empirisk studie av 43 store kinesiske foretak i perioden 2010-2019 med data på ESG (Environmental, Social, Governance) scorer og finansielle tall innhentet på årsbasis er utført. For det samlede utvalget er det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom ESG-score og finansielle resultater i hovedanalysen. Som en første del av en utvidet analyse deles utvalget inn i to ulike grupper basert på eierstatus. Dette gjøres for å kontrollere for potensielle forskjeller mellom selskaper med ulik eierstruktur. I den kinesiske konteksten er forskjellen mellom statseide og ikke-statseide foretak sentral, og inspirert av tidligere forskning fokuserer denne artikkelen også på dette skillet. For gruppen av statlig eide foretak (SOE) finner man en negativ sammenheng mellom ESG og markedsverdi, mens det for private foretak (POE) vises en positiv, men insignifikant sammenheng. I andre del av utvidelsen skilles det samme mellom såkalte miljøsensitive og ikke-miljøsensitive virksomheter. I denne delen av analysen er det funnet en positiv og signifikant sammenheng for ikke-miljøsensitive bedrifter. Til slutt observeres et skifte ved å dele hele utvalget i to perioder, før og etter 2015. Her finner jeg en signifikant sammenheng mellom ESG og finansielle resultater etter 2015, i motsetning til perioden før 2015. Som en første del av flere robusthetskontroller, er en dynamisk modell estimert ved hjelp av GMM-metoden for hele utvalget for å ta hensyn til potensiell omvendt årsakssammenheng mellom CSP og CFP. Funnene i denne delen understreker et viktig skille mellom regnskapsmålenheter og markedsmålenheter. Det er funnet en negativ sammenheng for regnskapsmålenheten, som indikerer at kostnadene knyttet til ESG-implementering har oversteget inntektene. På den annen side finner man en positiv sammenheng for den markedsbaserte målenheten. Fordi markedsbaserte målenheter er påvirket av forventninger om fremtiden, indikerer dette en signaleffekt forårsaket av en økning i CSP som tilfredsstiller investorenes preferanser. Når det gjelder ytterligere robusthetskontroller, erstattes de ulike målene for økonomisk ytelse av andre kandidater for å kontrollere potensielle skjevheter og begrensninger i instrumentet som brukes. Dette utføres også for ESG-skårene, som kan gi skjeve resultater som følge av målefeil. Robusthetskontrollene viser at resultatene er robuste for ulike målenheter som øker tilliten til våre resultater.

An empirical study of 43 large Chinese enterprises over the period 2010-2019 with data on ESG (Environmental, social, governance) scores and financial measures obtained on a yearly basis is conducted. For the overall sample, no significant relationship between ESG scores and financial performance is found in the main analysis. As a first part of an extended analysis, the sample is divided into two different groups based on ownership status. This is done in order to control for potential differences between companies with different ownership structures. In the Chinese context, the difference between state owned and non-state owned enterprises is central, and inspired by earlier research, this paper also focuses on this distinction. For the group of state owned enterprises (SOE) a negative relationship between ESG and the market value is found, whereas for public enterprises (POE) there is a positive, but insignificant relationship. In the second part of the extension, the same distinction is made between so called environmentally sensitive and non-environmentally sensitive enterprises. In this part of the analysis a positive and significant relationship is found for non-environmentally sensitive firms. Thirdly, a shift is observed by dividing the whole sample into two periods, before and after 2015, finding a significant relationship between ESG and financial performance after 2015, while at the same time finding this not to be true for the period before 2015. As a first part of several robustness checks, a dynamic model is estimated by the GMM method for the whole sample in order to account for potential reverse causality between CSP and CFP. The findings in this part highlights an important distinction between accounting measures and market measures. A negative relationship is found for the accounting measure, which indicates that the costs related to ESG implementation has exceeded the revenue. On the other hand, a positive relationship is found for the market-based measure. Because market-based measures are affected by expectations about the future, this indicates a signaling effect caused by an increase in CSP which satisfy investors preferences. As for further robustness checks, the different measures of financial performance are substituted by other candidates in order to control for potential bias and limitations in the instrument used. This is conducted for the ESG scores as well which could be biased due to measurement errors. The robustness checks show that the results are robust to different measures which increases the confidence in our results.