| dc.description.abstract | Temaet for oppgaven er musealiseringen av Nordvika handelssted. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å belyse det som skjer når et objekt endrer status fra bruksobjekt til museumsgjenstand. Utgangspunktet for undersøkelsen er Nordvika handelssted, og gjennom oppgaven har jeg fulgt stedets utvikling fra bolighus og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum, og etterhvert tusenårssted.
Nordvikas utvikling fra bruksobjekt til bevaringsverdig kulturminne og senere liv som museum mener jeg kan deles inn i flere stadier i musealiseringsprosessen:
Oppdagelsesperioden (1923–1986) omfatter tiden frem til Nordvika ble kjøpt av Dønna museumsforening, og fikk status som museum. Etableringsperioden (1986–2000) dekker tiden mellom det øyeblikket der Nordvika ble museum og frem til stedet ble valgt som Dønna kommunes tusenårssted. Hvileperioden (2000–2009) dekker perioden etter år 2000 og frem til Nordvika ble konsolidert inn i Helgeland museum i 2009. Konsolideringsperioden (2009–d.d.) betegner tiden etter at Nordvika ble Helgeland museums ansvar.
I min masteroppgave har jeg fokusert på de to første periodene av Nordvikas utvikling. Jeg opplever at oppfatningen av Nordvika at stedets verdi som kulturminne oppdages og etableres i disse årene. Første periode, oppdagelsesperioden, er interessant fordi den dekker Nordvikas overgang fra privateid bolig og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum. Perioden dekker ikke bare selve overgangen, men også hendelsene forut for Dønna museumsforenings kjøp av stedet. Andre periode, etableringsperioden, er interessant fordi det er i denne tiden at Nordvikas posisjon som kulturminne etableres.
Ifølge Stransky kan musealisering oppfattes som en prosess i tre stadier: utvelgelse, dokumentasjon og formidling. Min undersøkelse viser at Nordvikas musealiseringsprosess består av disse tre fasene. Men undersøkelsen viser også at disse fasene ikke er klart adskilt fra hverandre. Oppdagelses- og etableringsperioden inneholder alle tre stadiene i musealiseringsprosessen, og disse gjentas flere ganger innenfor hver periode.
Undersøkelsen har også vist at oppfatningen av Nordvika har endret seg i løpet av musealiseringsprosessen, fra verdiløs til verdifull. Nordvikas museale verdi ligger ikke i Nordvika selv, men tilføres fra omgivelsene, for eksempel fra aktører innen arkitektur- og kulturminnevernfeltet.
Jeg har i undersøkelsen også sett på hvordan verdisynet i kulturminnevernet har forandret seg i løpet av den perioden som ligger til grunn for undersøkelsen. Jeg konstaterer at oppfatningen av hvilke museale verdier et objekt kan tillegges har forandret seg i en mer nyansert retning.
Undersøkelsen viser også at musealisering av et sted kan være resultatet av et samspill mellom flere faktorer, der både museale og ikke-museale interesser kan få avgjørende betydning.
Med min masteroppgave mener jeg at jeg har vist at musealisering både er en smalere museal og en bredere sosial prosess – og dermed en svært kompleks prosess. | |
