Kulturminner i privat eie En undersøkelse av Thomas Angells Stiftelser

Abstract

I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne ut hvordan en privat eier forvalter sine kulturminner. Dette ble gjort gjennom å se på kulturminneforvaltningen til den private eieren Thomas Angells Stiftelser. Oppgaven har blitt avgrenset til eiendommene i Selbu og Tydal, der Thomas Angells Stiftelser har drevet med skogdrift siden de overtok eiendommene i 1769. Kulturminne som finnes i eiendommene, har blitt delt i to kategorier. Kategoriene er materielle kulturminner og immaterielle kulturminner. De materielle kulturminne er hytter/koier og staller, som tidligere ble brukt av skogsarbeiderne. De immaterielle kulturminne er blant annet arbeidernes historie og Thomas Angells Stiftelsers historie. Det er også kulturlandskap i eiendommene. Kulturlandskapet inneholder produksjonsskog, elver og fosser, jaktområder og demninger. Forvaltningen av kulturminne til Thomas Angells Stiftelser ble sammenlignet med ulike teorier, blant annet Venezia-charteret, Eugène Violett-le-Ducs- og John Rushkins restaureringsprinsipper. Begrepene «passiv bevaring» og «aktiv bevaring» ble brukt for å forklare hvordan Thomas Angells Stiftelser forvalter immaterielle kulturminner og materielle kulturminner. Oppgaven så også på miljøaspektet av forvaltningen. Thomas Angell Stiftelsers forhold til de offentlige forvaltningsorganene ble også presentert. Da er det forholdet Thomas Angells Stiftelser har med kommunene som blir undersøkt. I denne delen av oppgaven ble også samarbeidet med Allskog beskrevet. Allskog har retningslinjer om forvaltning av kulturminner, som samarbeidspartnere må følge. Dette ble også undersøkt. Formidlingen til Thomas Angells Stiftelser ble også beskrevet og analysert.

In this thesis, I have tried to research how a private owner manages their cultural heritage. This was done by looking at the cultural heritage management of the private owner Thomas Angells Stiftelser. The research had been limited to the properties in Selbu and Tydal, where Thomas Angells Stiftelser has managed… Cultural heritage found in the properties has been divided into two categories. The categories are tangible cultural heritage, and intangible cultural heritage. The tangible cultural heritage are cabins/coaches and stables, which were previously used by the forestworkers. The cultural heritage is, among other things, the history of the workers, and the history of the foundation.

There is also a cultural landscape in the properties. The cultural landscape contains production forests, rivers and waterfalls, hunting areas and dams. The management of cultural heritage Thomas Angells Stiftelser was compared with various theories, including the Venice Charter, Eugène Violett-le-Ducs and John Rushkin's principles of restoration. The terms "passive conservation" and "active conservation" were used to explain how Thomas Angells Stiftelser manages intangible cultural heritage and tangible cultural heritage. The assignment also looked at the environmental aspect of management. Thomas Angells Stiftelsers relationship with the administration's agencies was also presented. It’s the relationship between Thomas Angells Stiftelser and the municipalities that is reachersed. In this part of the thesis, the collaboration with Allskog was also described. Allskog has a guideline on the management of cultural heritage, this was also investigated. The mediation of Thomas Angells Stiftelser was described and analysed.