The Curious Case of Sicilian Resilience: A comparative study of plague, climate, and warfare in sixth century Italy and Sicily

Abstract

500-talet var ei veldig turbulent tid i Italia. Det involverte to krigar: den tjueårlange Gotarkrigen og seinare den lombardske invasjonen av halvøya. I tillegg braut den første dokumenterte pandemien med pest, ofte kalla for den Justinianske Pesten, ut i 541 i Pelusium i Egypt, og spreidde seg seinare til Italia. Der blussa den opp igjen med jamne mellomrom på 500-talet og fram til midten av 700-talet. Overgangen frå seinantikken til tidleg mellomalder var også merka av klimaendringar, ofte kalla for den seinantikke istida som varde frå 536 til omtrent 660. Sjølv om det var store regionale skilnadar, var perioden generelt kaldare og våtare ved Mellomhavet og i Europa.

Den italienske halvøya var tydeleg fattigare på slutten av 500-talet. Sicilia ser derimot ut til å ha vore relativt velståande og utvikla seg svært annleis. Kvifor følgde ikkje Sicilia same utviklingskurve som Italia? Dette er spørsmålet som leiar oppgåva, og krigføring, pest, klima og økonomiske strukturar vil spela ei særleg viktig rolle i analysen. Det sentrale argumentet i oppgåva er at Sicilia var meir motstandsdyktig enn Italia på grunn av politisk stabilitet, relativt lite krigføring på øya og meir robuste økonomiske strukturar. Positive klimatiske forhold og den sentrale posisjonen øya hadde i handelsnettverka i Mellomhavet gjorde at antikke strukturar haldt ut lenger enn på den italienske halvøya. Pest førde sannsynlegvis til store dødstal både i Italia og på Sicilia, men oppgåva vil argumentera for at Sicilia var meir motstandsdyktig på grunn av dei nemnde faktorane.

The sixth century was a very turbulent time in Italy. It involved two wars: The twenty yearlong conflict between the Ostrogoths and the East Roman Empire and, in the second half of the century, the Lombard invasion of the peninsula. Furthermore, the Justinianic Plague broke out in 541 in Pelusium in Egypt and came in recurring waves to Italy. The transition from Late Antiquity to the Early Middle Ages was also marked by the onset of the Late Antique Little Ice Age in 536 that lasted until c.660. This was marked by great regional variance, but in general, the climate became colder and wetter throughout the Mediterranean and Europe.

The Italian peninsula was markedly poorer at the end of the sixth century compared to the first half. Sicily, on the other hand, was still apparently flourishing at the end of the sixth century and saw a very different development. Why did Sicily develop differently than Italy? This is the research question that guides the thesis; and warfare, plague, climate, and economic structures play an especially important role in the analysis. The central argument of the thesis is that Sicily was a more resilient society than Italy due to political stability, relatively little warfare, and more robust economic structures. Furthermore, a favourable climate in Sicily and its central position in the commercial networks in the Mediterranean meant that the Late Antique structures endured for longer than in the peninsula. The plague was likely a great mortality event in both Italy and Sicily, as argued in the thesis, but Sicily was more resilient due to the aforementioned factors.