Spanskesyken i et lokalt perspektiv

Abstract

Spanskesyken var en av de største demografiske krisene på 1900-tallet. Dette er tema for denne masteroppgaven som er en lokalhistorisk undersøkelse. Oppgaven tar sikte på å kartlegge de personlige og samfunnsmessige konsekvensene av pandemien som herjet i årene 1918-1920. Den geografiske avgrensingen er nåværende Stjørdal kommune, som i perioden oppgaven omhandler, besto av kommunene: Stjørdal, Hegra, Lånke og Skatval.

Metodene brukt i denne oppgaven er en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Kildene er statlig og kommunalt arkivmateriale, samt medisinalberetninger og aviser. Det kvantitative aspektet av oppgaven er tallmateriale systematisert fra nevnte kilder. I tillegg er litteratur og teori brukt for å understøtte problemstillingen. Videre er det gjennomført nærstudier av enkeltindivider for å besvare spørsmålet om hvordan spanskesyken skapte personlige konsekvenser for de som mistet en forsørger. Den kvantitative delen gir oversikt over hvordan pandemien rammet, og innsikt i konsekvensene for lokalsamfunnet, mens den kvalitative delen gir innsikt i effekter på enkeltindivid og familier.

Min undersøkelse påviste store personlige og samfunnsmessige konsekvenser av spanskesyken, med salg av eiendom og bortsetting av barn som noen av de mest omfattende personlige konsekvensene. Den samfunnsmessige konsekvensen er tydelig blant annet i de kommunale budsjettene som økte merkbart i årene som fulgte spanskesyken. Likevel var høy arbeidsledighet som fulgte i starten av 1920-årene en faktor som gjør det vanskelig å trekke noen definitiv konklusjon med tanke på i hvor stor grad spanskesyken var bidragsytende til de nevnte konsekvensene.

The Spanish flu was one of the largest demographical crises of the 19th century. This is the topic of this masters degree which is a local historical study. This degree aims at mapping out the personal and sociological consequences of the pandemic that ravaged between 1918-1920. The geographical delimitation is the current Stjørdal municipality, which during the period this degree focuses on, consisted of the municipalities Stjørdal, Hegra, Lånke and Skatval.

The methods used in this degree are a combination of qualitative and quantitative method. The sources used are state and local archive material, as well as annual medical accounts and newspapers. The qualitative aspect of the degree are figures systemized from aforementioned sources. In addition, literature and theory is used to support the thesis. Closer studies have been made on individual level in order to answer the question of how the Spanish flu created personal consequences for those who lost a provider. The quantitative section gives an account of how the pandemic struck and an insight into the consequences for the local community. The qualitative part gives an account of the effect it had on individuals and their families.

My research revealed great personal and social consequences of the Spanish flu, resulting in sales of land and children being put in care as some of the most far-reaching personal consequences. The social consequence is obvious amongst other in the municipal budgets, which increased significantly in the years following the Spanish flu. High unemployment rates that followed the start of the 1920s is a factor that makes it difficult the draw any definitive conclusion as to what degree the Spanish flu was a contributor to the aforementioned consequences.