| dc.description.abstract | I 2006 tredde den særskilte forordningen om Europeisk gruppering av territorielle samarbeid (EGTS) i kraft. Forordningen ble endret i 2013. Endringen innebar blant annet at også ikke- EU land kunne bli medlemmer av et EGTS.
Kvarkenrådet besluttet i 2018 å starte prosessen med å etablere et EGTS mellom Sverige og Finland, der også kommuner og regioner fra Helgeland ble invitert inn som fullverdige medlemmer. Oxford research (2019) beskriver muligheter og utfordringer for Nordland Fylkeskommune, organisasjoner og kommuner på Helgeland som medlemmer av Kvarkenrådet EGTS. Vi ønsket i utgangspunktet å finne ut om mulighetene EØS-avtalen gir blir godt nok utnyttet i vår region, og hvis ikke – hvorfor er det sånn.
Vi har gjennom dokumentundersøkelser og intervju undersøkt nærmere om et interregionalt samarbeid organisert som et EGTS er av interesse for Helgelandskommunene, dernest om kommunene ønsker å bli medlemmer i et EGTS. Vår problemstilling er:
Er interregionalt samarbeid organisert som et EGTS interessant for kommunene og regionrådene på Helgeland og er medlemskap et ønske?
Gjennom våre dokumentundersøkelser og intervju finner vi ikke dokumentasjon på at kommuner og regionråd ikke ønsker et tettere og mer formelt samarbeid interregionalt, også som fullverdige medlemmer av et EGTS. Veien fram til et EGTS medlemskap er informantene mer usikre på.
Avhandlingen har dokumentert noen utfordringer for hvordan lykkes med interregionalt og regionalt samarbeid. Våre funn tilsier at:
- Kunnskapen om interregionalt samarbeid generelt og EGTS spesielt, er dårlig.
- Det er ingen konstellasjoner som er samlende for hele Helgeland.
- Alle er ikke jevnbyrdige deltakere. Det beskrives en ubalanse i ressurs og maktforhold.
- Det mangler lokal politisk og administrativ forankring, felles strategi og mål.
For å lykkes i det videre samarbeidet, anbefaler vi at kommunene og regionrådene
• Gjennomfører en aktør og interessentanalyse for å avklare hvem som skal være involvert i prosessene. Aktøranalyse er et verktøy for både strategier og tiltak.
• I et regionalt /interregionalt samarbeid bør det fokuseres på det Angel og Grimsrud (2017) omtaler som fremmere og hemmer for at samarbeidet skal bli vellykket.
• Det må være søkelys på at samarbeid om utvikling må være nyttig, tillitsfullt og effektivt for alle.
• Den opplevde skjevheten og mangelen på ressurser må tas på alvor i det videre arbeidet. Skjeve ressurser og skjeve maktforhold fremmer ikke godt samarbeid.
• Allerede etablert kunnskap, kompetanse og relasjoner må tas vare på. Sammen med ny kunnskap, kompetanse og relasjoner kan dette bidra til et mer vellykket samarbeid.
• Vurdere hvilke områder Helgeland kan samle seg om som felles regionale satsingsområder i EØS/EU systemet.
Våre anbefalinger bygger på konklusjonene vi trekker i kapittel 7. | |
| dc.description.abstract | In 2006 Regulation on the European Grouping of Territorial Cooperation (EGTC) entered into force. The regulation was amended in 2013. The change meant, among other things, that non-EU countries could also become members of an EGTC.
In 2018, Kvarkenraadet decided to start the process of establishing an EGTC between Sweden and Finland, where municipalities and regions from Helgeland were also invited as full members. Oxford research (2019) describes opportunities and challenges for Nordland County Council, organizations and municipalities in Helgeland as members of Kvarkenrådet EGTC. In principle, we wanted to find out whether the opportunities provided by the EEA -agreement are adequately exploited in our region, and if not, why is this so.
Through document surveys and interviews, we have investigated whether interregional cooperation organised as an EGTC is of interest to the Helgeland municipalities, and secondly whether the municipalities wish to become members of an EGTC. Our research question is:
Is interregional cooperation organized as an EGTC interesting for the municipalities and regional councils in Helgeland and is membership a desire?
Through our document surveys and interviews, we find no evidence that municipalities and regional councils do not want closer and more formal cooperation interregionally, also as full members of an EGTC. The informants are more uncertain about the path to EGTC membership.
The thesis has documented some challenges for how to succeed with interregional and regional cooperation. Our findings indicate that:
- Knowledge of interregional cooperation in general and EGTC in particular is poor.
- There are no constellations that are unifying for the whole of Helgeland.
- Not all of them are equal participants. It describes an imbalance in resource and power relations.
- There is a lack of local political and administrative support, common strategy and goals.
In order to succeed in the further cooperation, we recommend that the municipalities and regional councils
• Conduct an actor and stakeholder analysis to clarify who will be involved in the process. Actor analysis is a tool for both strategies and measures.
• In a regional /interregional cooperation, the focus should be on what Angell and Grimsrud (2017) refer to as promoters and inhibitors for the cooperation to be successful.
• There must be a focus on the fact that cooperation on development must be useful, trusting and effective for all.
• The perceived imbalance and lack of resources must be taken seriously in the further work. Unequal resources and unequal power relations do not promote good cooperation.
• Already established knowledge, expertise and relationships must be taken care of. Together with new knowledge, expertise and relationships, this can contribute to a more successful collaboration.
• Assess which areas Helgeland can unite around as common regional priority areas in the EEA/EU system.
Our recommendations are based on the conclusions drawn in Chapter 7. | |
