Bærekraft til besvær? En kvalitativ studie av bærekraft og bedriftsrelasjoner i bygg- og anleggsnæringen

Abstract

Bærekraftig utvikling og bærekraft er begreper som har blitt viet betydelig oppmerksomhet de siste tiårene, noe som kan sees i sammenheng med en gryende erkjennelse av at jordkloden har begrensede ressurser. Lignende er tilfellet for bedriftsrelasjoner. Her har nemlig tanken om at bedrifter ikke er isolerte og autonome enheter, men heller en del av et nettverk av bedrifter som former hverandre via interaksjon, blitt dominerende. Denne masteroppgaven knytter sammen nettopp bærekraft og bedriftsrelasjoner - da med fokus på bygg- og anleggsnæringen. Basert på møter med byggherre, entreprenør og rådgivende selskap søker studien å besvare følgende problemstilling og forskningsspørsmål: «Hvordan spiller hensynet til bærekraft inn på forholdet mellom aktører i bygg- og anleggsnæringen?» 1. «Hvilke forhold fremmer og hemmer utvikling av bærekraftige løsninger i prosjekter?» 2. «Hva setter rammene for arbeid med bærekraft i bygg- og anleggsprosjekter?» Studien bygger på et intensivt forskningsdesign. Til sammen én interaktiv observasjon, ni semi-strukturerte intervjuer og to oppfølgingsintervjuer har blitt avholdt for å sikre studien et bredt, men samtidig detaljert, empirisk fundament. Sammen med det teoretiske rammeverket, der det redegjøres for bærekraft og bærekraftsledelse og bedriftsrelasjoner og bedriftsnettverk, danner dette grunnlaget for diskusjon, og videre også konklusjon med besvarelse av spørsmålene over. Studiens funn viser at deling av kunnskap, konsise prosjektmål, jevn fordeling av skapte verdier og enhetlige ambisjoner er viktige brikker for å lykkes med utvikling av bærekraftige løsninger i prosjekter, og således også å lykkes med bærekraft i bygg- og anleggsnæringen som helhet. Ulike forståelser av bærekraft utgjør et hinder for konkretisering av mål, mens mangel på tillit og skjevfordeling av risiko reduserer involverte aktørers vilje til å formidle kunnskap. Lignende effekt har egoisme og opportunisme, som begge kan være kilder til frustrasjon eller gnisninger blant aktørene. Ambisjonsnivået for bærekraft i prosjekter farges i stor grad av forhold utenfra, herunder press fra samfunnet og krav formulert i lover og forskrifter. Sammen med prosjektets organisering, altså dets entrepriseform, og forhold internt i den enkelte bedrift, slik som kultur og ressurstilgang, setter alt dette rammene for hva det er mulig å oppnå av bærekraft. Aktørers erfaringer med hverandre påvirker etablering av nye konstellasjoner og hvilke justeringer som foretas i perioden etter et prosjekt. Med gode erfaringer fra tidligere prosjekter øker villigheten til å gå inn i nye samarbeid og løse hensynet til bærekraft sammen.

Sustainable development and sustainability are terms that have received considerable attention in recent decades, which can be explained by the growing realization that the planet has limited resources. The situation is similar for business relationships. Here, the idea that companies are not autonomous units, but rather part of a network of companies that shape each other through interaction, has blossomed. This master thesis links sustainability and business relationships, with a particular focus on the construction and civil engineering industry. Based on meetings with builders, contractors, and consulting companies, the study aims to answer these questions: «How does the consideration of sustainability affect the relationship between actors in the construction and civil engineering industry?» 1. «What conditions promote and inhibit the development of sustainable solutions in projects?» 2. “What are the conditions for working with sustainability in building and construction projects?» The study is based on a qualitative research design. A total of one interactive observation, nine semi-structured interviews and two follow-up interviews were conducted to establish a broad empirical basis. Together with the theoretical framework, which describes sustainability and sustainability management and business relationships and business networks, this constitutes the basis for the discussion and the conclusion with answers to the questions mentioned above. The study´s findings show that sharing of knowledge, concise project goals, even distribution of values created and equal ambitions are key components to succeed in developing sustainable solutions in projects, as well as to succeed with sustainability within the industry. Contradictory understandings of sustainability are obstacles to the concretization of goals, while the lack of trust and the unequal distribution of risk reduce the actor’s desire to share expertise. A similar outcome is observed for egoism and opportunism since both can be causes for frustration or tension. The ambition level for sustainability in projects is affected by external conditions, such as pressure from society and demands given by laws and regulations. Along with the organizing of the project and internal matters within every company, all this influences the possibilities for achieving sustainability. Moreover, actors’ previous experiences form the creation of new constellations and the changes made after projects. Positive experiences in particular increase the eagerness to enter new collaborations and work together to solve sustainability issues again.