Assosiasjoner mellom ganghastighet og kognitiv funksjon hos personer som utredes for kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten

Abstract

Bakgrunn: Risikoen for utvikling av demens stiger med alderen. På grunn av en aldrende befolkning er forekomsten av demens er økende. Befolkningsundersøkelser estimerer at i år 2050 vil det leve rundt 235 000 personer med demens i Norge. Utvikling av demens bør fanges opp på et tidlig tidspunkt for å kunne sette i verk tiltak for forebygging, behandling og omsorg av personer med demens. Tidlig planlegging kan gi mulighet til å forbedre livssituasjonen til en sårbar gruppe og gi en mer forutsigbar fremtid. Et lett tilgjengelig og enkelt verktøy som kan si mye om den generelle helsen, fysisk og kognitivt, kan være måling av ganghastighet. Mål: Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke assosiasjoner som finnes mellom foretrukket ganghastighet og kognitiv funksjon hos personer som utredes for kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten. Metode: Studien er en tverrsnittstudie som benytter data fra Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten. Deltakerne i studien var henvist for utredning av kognitiv svikt ved en geriatrisk poliklinikk. Ganghastighet ble målt med fire meter gangtest. Assosiasjonen mellom ganghastighet og kognitiv svikt ble undersøkt med resultat av fire tester for kognitiv funksjon; mini-mentalstatus, klokketesten, Trailmaking A og Trailmaking B. Videre ble det undersøkt forskjeller i ganghastighet mellom ulik grad av kognitiv svikt og ulike demenstyper ved utredning. Resultater: Justert for alder, kjønn og antall år utdanning ble det i denne studien funnet statistisk signifikant sammenheng mellom ganghastighet og resultat på de kognitive testene mini-mentalstatus og Trailmaking A. Det var sterkere sammenheng mellom ganghastighet og psykomotorisk funksjon, målt med Trailmaking A test, enn det var mellom ganghastighet og global kognitiv funksjon, målt med mini-mentalstatus test. Det ble ikke funnet signifikant sammenheng mellom klokketesten og Trailmaking B. Det ble videre ikke funnet signifikant assosiasjon mellom ganghastighet og grad av svikt der personer med subjektiv kognitiv svikt og mild kognitiv svikt hadde bedre gangfunksjon enn personer med demens. Innenfor ulike demenstyper var det personer med vaskulær demens som hadde den laveste ganghastigheten. Personer med Alzheimer demens hadde den raskeste ganghastigheten. Konklusjon: I denne studien var bedre skår på mini-mentaltesten assosiert med raskere ganghastighet. Økt tidsbruk på Trailmaking A testen var assosiert med lavere ganghastighet. Det ble funnet raskere ganghastighet hos personer med subjektiv kognitiv svikt og mild kognitiv svikt, enn hos personer med demens. I gruppen demenstyper var gjennomsnittlig ganghastighet raskest hos personer med Alzheimers sykdom, personer med vaskulær demens hadde laveste gjennomsnittlige ganghastighet. God fysisk funksjon er for mange viktig for selvstendighet i hverdagen og utførelse av dagliglivets funksjoner. Undersøkelse av fysisk funksjon ved utredning av kognitiv svikt kan være et tiltak som kan forebygge utvikling av negativ helse. Måling av ganghastighet er funnet å være et egnet verktøy helsepersonell kan bruke for å identifisere personer som står i fare for funksjonssvikt. Systematiske feil kan ha affisert resultatet i denne studien. Dette kan føre til at generaliserbarheten er svekket. Det er behov for flere studier som ser på sammenheng mellom ganghastighet og kognitiv svikt.

Background: The risk of developing dementia increases with age. The number of cases of dementia is increasing with the amount of elderly. Population surveys estimate that by the year 2050 there will be approximately 235 000 people with dementia in Norway. The development of dementia should be detected at an early stage to allow for preventative measures, treatment, and care for people with dementia. Planning at an early stage grants the opportunity to improve the life situation and give a more predictable future for this vulnerable group. An easily accessible and simple method that can give information about general health, both physical and cognitive, can be the measurement of gait speed. Objective: The purpose of this master's thesis is to investigate potential relations between usual gait speed and cognitive ability in people that are being examined for cognitive impairment within special health services. Method: This study is a cross-sectional study that utilizes data from The Norwegian National Centre for Ageing and Health (Ageing and Health). The participants of the study were examined of cognitive impairment at a geriatric polyclinic. The gait speed was measured with a four-meter gait test. The relation between gait speed and cognitive impairment was examined for the results of four tests of cognitive ability: Mini-mental state, the clock-drawing test, Trailmaking A and Trailmaking B. Further examinations were made to investigate differences in gait speed within different degrees of cognitive impairment and between different diagnoses of dementia. Results: Adjusted for age, gender and years of education, this study found significant statistical association between gait speed and the results of two cognitive tests results: Mini-mental state and Trailmaking A. The association was stronger between gait speed and psychomotor skills measured by the Trailmaking A test, than between gait speed and global cognitive function, measured by mini-mental state test. Furthermore, this study did not find significant association between degree of impairment and gait speed. Persons with subjective cognitive impairment and mild cognitive impairment had better gait speed than people with dementia. Within the different types of dementia, people with vascular dementia had the slowest gait speed. People with Alzheimer´s disease had the fastest gait speed. Conclusion: In this study, a better score on the mini-mental test was associated with faster gait speed, and worse score on the Trailmaking A test was associated with slower gait speed. Faster gait speed was found for people with subjective cognitive impairment and mild cognitive impairment, compared to those with dementia. In the group of different dementia types, the gait speed was fastest in people with Alzheimer's disease, while people with vascular dementia had the lowest walking speed. Good physical function is for many people important for activities of daily life. Examination of physical function in the investigation of cognitive impairment can be a measure to prevent the development of negative health. Measurement of gait speed have been found to be a suitable tool that healthcare professionals can use to identify people at risk of functional impairment. Systematic error may have affected the results in this study. This can affect the generalizability of this study and its findings. Further research is needed to investigate the association between gait speed and cognitive impairment.