dc.contributor.advisor | Carlsen, Fredrik | |
dc.contributor.author | Kirkaune, Marius | |
dc.contributor.author | Langli, Håkon | |
dc.date.accessioned | 2022-11-25T18:21:23Z | |
dc.date.available | 2022-11-25T18:21:23Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:114728922:71784781 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3034251 | |
dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan the Federal Reserve sin bruk av kvantitative
lettelser (QE) overføres til realøkonomien gjennom sine transmisjonskanaler. Vi har tatt i bruk
to forskjellige modeller og flere modellspesifikasjoner for å estimere hvor effektiv de forskjellige
transmisjonkanalene er til å påvirke realøkonomien, samt hvordan QE har hatt forskjellig effekt
i de fire distinkte QE-programmene. Vi finner at effekten av transmisjonskanalene er likt det vi
finner i litteraturen fra før. Yielden på langsiktige obligasjoner blir redusert gjennom portefølje
rebalanserings kanalen. Når det kommer til de forskjellige QE-programmene finner vi at QE-1
og QE-4 har hatt størst effekt på økonomien. QE-4 har dog en mye bredere effekt, noe som
kan skyldes forstyrrelser i den globale forsyningskjeden i etterkant av COVID-19 pandemien.
Totalt sett har vi funnet signifikante forhold mellom variablene i modellen vår. En økning i Fed
sitt balanseregnskap vil øke inflasjon, redusert arbeidsledighet og øke industriell produksjon.
Vi finner også at disse effektene vil avta og dø ut etter ca. ett år, noe som kan være grunnen til
at Fed har måttet anvende flere runder med QE for å bevare effekten. Effektene på industriell
produksjon ser ut til å være sterkest, mens effekten på arbeidsledighet er svakere og mer vag.
For å konkludere, så er resultatene våre usikre, og datamaterialet vårt er kanskje for svakt
til å kunne effektivt kvantifisere effekten av QE. Vi har dog funnet nyttig informasjon om de
forskjellige transmisjonskanalene, effekten av kvantitative lettelser, og hvordan det overføres
til realøkonomien. | |
dc.description.abstract | In this paper, we investigate how quantitative easing (QE) pursued by the Federal Reserve
is transmitted to the real economy via its transmission channels. Using two different models
and several different model specifications, we try to estimate how effective the different transmission channels of QE are at transmitting to the real economy, and how the effects of large
scale asset purchases (LSAP) have differed in the four distinct QE-programs. We find that
the effectiveness of the transmission channels corresponds with the literature. Through the
portfolio balance channel LSAPs decrease the yield of long-term bonds. As for the different
QE-programs, we find that QE-1 and QE-4 were the most impactful. QE-4 did have a much
wider range of effects on the economy, which may be attributed to the global supply chain
turmoil in the wake of the COVID-19 pandemic. Overall, we found significant relationships
between the sets of variables in our model. The increase of the Fed’s balance sheet through
LSAPs will lead to higher inflation, and QE will also reduce unemployment and increase industrial production. These effects die out after roughly a year, which may be why the Fed
has had to employ several rounds of QE to sustain their effects. The effects on industrial
production seems to be the strongest, while the effects on unemployment are weaker and more
vague. Our results are, however, very ambiguous, and our data material might be too weak
to effectively quantify the effects of QE, though we find some meaningful information on the
different transmission channels, the effectiveness of quantitative easing and how it transmits
to the real economy. | |
dc.language | eng | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | The transmission channels of Quantitative Easing | |
dc.type | Master thesis | |