Show simple item record

dc.contributor.advisorCarlsen, Fredrik
dc.contributor.authorKirkaune, Marius
dc.contributor.authorLangli, Håkon
dc.date.accessioned2022-11-25T18:21:23Z
dc.date.available2022-11-25T18:21:23Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:114728922:71784781
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3034251
dc.description.abstractI denne oppgaven har vi undersøkt hvordan the Federal Reserve sin bruk av kvantitative lettelser (QE) overføres til realøkonomien gjennom sine transmisjonskanaler. Vi har tatt i bruk to forskjellige modeller og flere modellspesifikasjoner for å estimere hvor effektiv de forskjellige transmisjonkanalene er til å påvirke realøkonomien, samt hvordan QE har hatt forskjellig effekt i de fire distinkte QE-programmene. Vi finner at effekten av transmisjonskanalene er likt det vi finner i litteraturen fra før. Yielden på langsiktige obligasjoner blir redusert gjennom portefølje rebalanserings kanalen. Når det kommer til de forskjellige QE-programmene finner vi at QE-1 og QE-4 har hatt størst effekt på økonomien. QE-4 har dog en mye bredere effekt, noe som kan skyldes forstyrrelser i den globale forsyningskjeden i etterkant av COVID-19 pandemien. Totalt sett har vi funnet signifikante forhold mellom variablene i modellen vår. En økning i Fed sitt balanseregnskap vil øke inflasjon, redusert arbeidsledighet og øke industriell produksjon. Vi finner også at disse effektene vil avta og dø ut etter ca. ett år, noe som kan være grunnen til at Fed har måttet anvende flere runder med QE for å bevare effekten. Effektene på industriell produksjon ser ut til å være sterkest, mens effekten på arbeidsledighet er svakere og mer vag. For å konkludere, så er resultatene våre usikre, og datamaterialet vårt er kanskje for svakt til å kunne effektivt kvantifisere effekten av QE. Vi har dog funnet nyttig informasjon om de forskjellige transmisjonskanalene, effekten av kvantitative lettelser, og hvordan det overføres til realøkonomien.
dc.description.abstractIn this paper, we investigate how quantitative easing (QE) pursued by the Federal Reserve is transmitted to the real economy via its transmission channels. Using two different models and several different model specifications, we try to estimate how effective the different transmission channels of QE are at transmitting to the real economy, and how the effects of large scale asset purchases (LSAP) have differed in the four distinct QE-programs. We find that the effectiveness of the transmission channels corresponds with the literature. Through the portfolio balance channel LSAPs decrease the yield of long-term bonds. As for the different QE-programs, we find that QE-1 and QE-4 were the most impactful. QE-4 did have a much wider range of effects on the economy, which may be attributed to the global supply chain turmoil in the wake of the COVID-19 pandemic. Overall, we found significant relationships between the sets of variables in our model. The increase of the Fed’s balance sheet through LSAPs will lead to higher inflation, and QE will also reduce unemployment and increase industrial production. These effects die out after roughly a year, which may be why the Fed has had to employ several rounds of QE to sustain their effects. The effects on industrial production seems to be the strongest, while the effects on unemployment are weaker and more vague. Our results are, however, very ambiguous, and our data material might be too weak to effectively quantify the effects of QE, though we find some meaningful information on the different transmission channels, the effectiveness of quantitative easing and how it transmits to the real economy.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleThe transmission channels of Quantitative Easing
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record