Kulturminners rolle i byutvikling

Abstract

Kulturminner er en viktig del av byplanlegging – uansett bystørrelse og befolkningsutvikling. I denne oppgaven undersøker jeg bruk og forvaltning av kulturminner i to norske byer: Trondheim og Mosjøen. Byene har ulik størrelse, befolkningsutvikling og historie, men har begge formelt vernede områder med lignende historier. Disse områdene, Bakklandet og Sjøgata, er utgangspunktet for denne oppgaven.

Denne oppgaven har følgende problemstilling: Hvilke forutsetninger i Trondheim og Mosjøen avgjør bruk og forvaltning av kulturminner innen byplanlegging? For å besvare denne problemstillingen tar jeg i bruk intervjuer, dokumentanalyse og observasjon. For å vurdere funnene benytter jeg teori knyttet til kulturminneforvaltningens historie, organisering og paradigmer, i tillegg til ulike modeller og idéretninger innenfor byplanlegging.

Funnene viser at byenes historiske forutsetninger, geografiske plassering og sammensetning av næringsliv ser ut til å ha sterk innvirkning på byenes vurdering og vektlegging av hensyn i kulturminnespørsmål. De ulike lokale aktørene innenfor kulturminneforvaltning, byplanlegging og næringsliv har størst påvirkning på hvordan man balanserer møtet mellom kulturminner og byutvikling. Til syvende og sist er det de lokale politikernes vurdering som veier tyngst, men aktørene har en stor og viktig formidlingsevne gjennom sin posisjon. Funnene viser også at befolkningsvekst har mye å si for kulturminners rolle i byutvikling, særlig fordi det legger press på arealer innenfor bygrensen. En bys størrelse legger også rammer for hvilke hensyn som tas og hva som vektlegges tyngst i kulturminnespørsmål.

Built cultural heritage is an important aspect of urban planning – regardless of city size and demographic development. In this thesis, I examine the use and management of built cultural heritage in two Norwegian cities: Trondheim and Mosjøen. The cities differ in both size and demographic and historical development, yet they both have protected areas with similar history. These areas, Bakklandet and Sjøgata, are the focus of this thesis.

The research question of this thesis is: Which conditions in Trondheim and Mosjøen determine the use and management of built cultural heritage in urban planning? To answer this research question, I conduct interviews, document analyses and observation. To assess my findings, I use a theoretical framework based on the history, organization and paradigms of management of built cultural heritage, in addition to relevant models and perspectives in urban planning.

The findings indicate that the cities’ historical conditions, location and industry composition strongly influence the cities’ evaluation and emphasis of considerations in questions regarding built cultural heritage. The different local agents in built cultural heritage management, urban planning and industry have the biggest influence on balancing built cultural heritage against urban planning. In the end, the local government is the decision maker – however, the local agents have a crucial voice through their positions. The findings show that also population growth influences the role of built cultural heritage in urban planning, particularly because it puts pressure on central urban areas. City size also determines considerations and emphases in questions regarding built cultural heritage.