Skjermbruk assosiert med livskvalitet og ensomhet blant undommer i Trøndelag- En tverrsnittstudie basert på Ung-HUNT4 (2017-2019)

Abstract

Hensikt: Studien tar for seg økende skjermtid, livskvalitet og ensomhet hos ungdom i aldersgruppen 13-19 år. Tidligere forskning viser varierende resultater og det finnes hittil lite norsk forskning som undersøker eventuelle sammenhenger. Dette, sammen med litteratur som belyser ungdom som sårbar gruppe, har vært utgangspunktet for denne studien. Formålet med studien var å undersøke mulig assosiasjon mellom høy skjermtid og følelsen av dårlig livskvalitet og høy skjermtid og følelsen av ensomhet. Hensikten med studien er å bidra til å bedre kunnskapen rundt konsekvenser av økende skjermtid for ungdom i Norge. Metode: Studien baserer seg på data fra Ung-HUNT4 (2017-2019) der ungdom i tidligere Nord-Trøndelag i aldersgruppen 13-19 år ble invitert. Deltakerprosenten var 76%. Analysene ble stratifisert på kjønn og inkluderte 3170 jenter og 3008 gutter. Lineære og logistiske regresjonsanalyser ble gjennomført for å se på assosiasjon mellom eksponering (skjermtid i forhold til gaming, sosiale medier/internett og TV/underholdning) og utfall (livskvalitet og ensomhet). Livskvalitet ble målt med instrumentet The Inventory of Life Quality (ILC-28) og ensomhet ble dikotomisert ut ifra et spørsmål fra spørreskjema. Analysene ble justert for mulig konfunderende faktorer (alder, sosioøkonomisk status, SCL-10, mengde søvn, hodepine/migrene, nakke-skuldersmerter og fysisk aktivitetsmengde). Resultater: Jenter rapporterer generelt dårligere livskvalitet og ensomhet enn gutter. Regresjonsanalysene viste at livskvaliteten ble tydelig dårligere desto mer skjermtid respondentene hadde, på tvers av skjermtype og kjønn. Assosiasjonene ble betraktelig svakere ved justering for mulige konfunderende faktorer, spesielt for symptomer på depresjon og angst. Den justerte assosiasjonen viste fortsatt tydelige assosiasjoner mellom samtlige skjermtyper i de høye tidskategoriene (≥4 timer daglig og ≥7 timer daglig) for begge kjønn. Sterkest assosiasjon var mellom høy skjermtid i forhold til gaming og livskvalitet. Det fantes også sterk ujustert assosiasjon mellom høy skjermtid i alle skjermtyper og ensomhet i denne studien. Assosiasjonene ble svakere ved justering for mulig konfunderende faktorer. All bruk over ½ time per dag på sosiale medier for jenter og gaming for gutter var positivt assosiert med ensomhet. ≥7 timer daglig gaming var positivt assosiert for gutter. Konklusjon: Mye skjermtid er assosiert med dårligere livskvalitet innen samtlige skjermtyper inkludert i denne studien til tross for at assosiasjonen blir svakere ved justering for mulig konfunderende faktorer. Assosiasjonen er sterkere for mer enn syv timer sammenlignet med mer enn fire timer daglig og varierer mellom kjønn. Det er ingen signifikant assosiasjon mellom høy skjermtid og ensomhet ved justering for mulige konfunderende faktorer, med unntak av ≥7 timer daglig gaming for gutter. Disse funne viser at det er et behov for videre forskning på høy skjermtid og dårlig livskvalitet som også undersøker kausale sammenhenger med longitudinelle studier.

Abstract: Purpose This study addresses the associations between increasing screen time, quality of life and loneliness in adolescents. Both the level of loneliness and quality of life among adolescents has increased globally the last decade. Simultaneously, time spent on digital media has increased. If this is simply a coincidence, we do not know as research show various results, and there are few studies done on the Norwegian population. The purpose of this study was to examine if there is an association between high screen time and poorer quality of life and high screen time and loneliness. Method: Adolescents who participated in the Young-HUNT4 Survey (2017-2019) in the previously called North-Trøndelag County in Norway were included, aged 13-19 years. The participation rate was 76%. The analysis were sex stratified and included 3170 girls and 3008 boys. Linear and logistic regression analyzes were preformed to assess if there is an association between exposure (average daily screen time concerning gaming, social media/internet and TV/entertainment) and outcome (quality of life or loneliness). The Inventory of Life Quality (ILC-28) was used to measure quality of life, and loneliness was dichotomized from a single question from the questionnaire. Adjustments for possible confounding factors were included in the analyses (age, socioeconomical status, sleep duration, headache/migraine, neck-shoulder pain and level of physical activity). Results: Girls report poorer quality of life and more loneliness compared to boys. The results show a significant positive association between high screen time and poorer quality of life for both boys and girls, and screen types. The association weakened when adjusted, especially for symptoms of anxiety and depression (SCL-5). Still, the association was strong in both categories of high screen time (≥4 and ≥7 hours daily) in all three types of screens used. Some sex differences were identified. The association between high screen time and loneliness are not nearly as strong as with quality of life. After adjusting for possible confounding factors all use above ½ hour of social media and internet for girls and gaming for boys was positively associated with loneliness. Use of TV/entertainment was only positively associated with ≥7 hours daily use for boys. Conclusion: High screen time is associated with poorer quality of life among adolescence in this study, and the quality of life decreases as the screen time increases. There are some sex differences as to what screen type is more associated with poorer quality of life. The association between high screen time and loneliness, on the other hand, is only significant for ≥7 hours daily use of TV/entertainment for boys when adjusted for possible confounding factors. Further research is needed to explore the causal relationships concerning these issues using longitudinal study designs.