Show simple item record

dc.contributor.advisorAntonsen, Stian
dc.contributor.authorMarkhus, Silje Stavnås
dc.contributor.authorHaukland, Karianne
dc.date.accessioned2022-10-28T17:19:22Z
dc.date.available2022-10-28T17:19:22Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:115572224:115617597
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3028938
dc.description.abstractHensikten med denne masteroppgaven er å belyse hvordan skoleledelsen ved videregående skoler i Trondheim kommune har håndtert og opplevd Covid-19-pandemien, samt hvilke tanker og erfaringer de sitter igjen med. Problemstillingen; Hvordan har skoleledelsen hos videregående skoler i Trondheim kommune håndtert og opplevd Covid-19-pandemien? ble utviklet for å tydeliggjøre tematikken innad oppgaven. Denne ble konkretisert gjennom følgende tre forskningsspørsmål; - Hvilke utfordringer har skoleledelsen møtt under Covid-19-pandemien? - Hvilken usikkerhet har skoleledelsen stått ovenfor? - Hvilke erfaringer sitter skoleledelsen igjen med, og er de blitt mer motstandsdyktige for lignende situasjoner i fremtiden? Oppgaven er avgrenset til å omfatte rektorer ved videregående skoler i Trondheim kommune, samt representanter for ledelse innad Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. Fokuset er rettet mot deres håndtering og opplevelse av Covid-19-pandemien. For å besvare problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål ble det utført syv semistrukturerte dybdeintervjuer. Resultatene og drøftingen er kombinert og presenteres i Kapittel 5. En diskusjon rundt en gjennomgående tematikk fra resultatene kan sees i Kapittel 6. Konklusjonen som fremlegges kan sees i Kapittel 7, og forslag til videre arbeid presenteres i Kapittel 8. Hovedfunnene i oppgaven viser til hvordan ledere med et overordnet ansvar for andre mennesker har blitt kastet ut i en ukjent situasjon hvor de måtte ta beslutninger på vegne av andre - uten å vite utfallet. Funnene i oppgaven bidrar til å sette ord på kunnskapen som de har tilegnet seg under pandemien, og oppgaven vil derfor være et stort supplement for å ta med seg til lignende situasjoner i fremtiden. Den bidrar også til å belyse en tematikk som omhandler hvordan mennesker uten forkunnskaper om krisehåndtering og beredskapsarbeid har håndtert og opplevd en krisesituasjon så særegen som Covid-19-pandemien. Ingen av skolene hadde utarbeidet beredskapsplaner for pandemi, disse tok hovedsakelig for seg brann, skoleskyting eller ulykke blant elever som tenkte krisesituasjoner. Til tross for lite utarbeidet beredskapsplaner vedrørende pandemi har de likevel klart å håndtere pandemien og dets utfordringer på en god måte. Beslutningene som er gjort har vært til hensikt å hindre smittespredning og sykdom. Rektorene har utarbeidet seg ny kunnskap og kompetanse, og gjennom håndteringen opplevd økt tillit vedrørende deres beslutningsmyndighet. I startfasen av pandemien var en av utfordringene til rektorene å trygge elever og ansatte, samt vise forståelse og takle de som ønsket mer enn det tiltakene krevde. Videre var en stor utfordring å distribuere ut viktig informasjon til alle ansatte og elever, særskilt de med minoritetsbakgrunn. Etterhvert som pandemien har forløpt, gikk utfordringene over til å opprettholde et godt smittevern samtidig som de skulle sikre god undervisning. Rektorene har krevd klare og tydelige retningslinjer for å enklere kunne implementere både lovpålagte og anbefalte tiltak på egne skoler. En desentralisering av beslutningsmyndigheten har også gjort det enklere å tilpasse tiltakene ut fra smittetrykk og forutsetninger. Den usikre varigheten av pandemien har også vært utfordrende på motivasjonen til både ansatte og elever, som videre har skapt utfordringer knyttet til frafall blant elevgruppen. Pandemien har vært en stor bidragsyter til usikkerhet. En usikkerhet rektorene har kjent på etterhvert som pandemien har forløpt, var utfallet av de implementerte tiltakene. Det har i tillegg vært vanskelig å forholde seg til alle restriksjoner og anbefalinger som har kommet simultant på lokalt og nasjonalt nivå. Dette har skapt en usikkerhet vedrørende hvilke tiltak som skulle implementeres når, og om en skulle følge lokale eller nasjonale retningslinjer. Usikkerheten som rektorene har kjent på gjennom hele pandemien har gjort det ekstra krevende å ha en lederrolle under en slik situasjon. Informasjon og kommunikasjon har derfor spilt en stor rolle og det har foregått hyppigere kontakt mellom rektorer, skoleier og kommunen. Den økte kommunikasjonen og delingskulturen for skolene seg imellom og med skoleeier har bidratt til å minske usikkerheten vedrørende håndteringen av pandemien. I kjølvannet av pandemien sitter skoleledelsen igjen med en rekke nye erfaringer. Blant annet har skolen gjennomgått en digital revolusjon, der både elev- og ansattgruppe har tilegnet seg ny kunnskap som kan videreføres til andre situasjoner. Økende effektivitet, forbedrede kommunikasjonskanaler, og utviklet evne til å omstille seg raskt, dras også frem som positive ringvirkninger av pandemihåndteringen. Skoleledelsen har gjennom de stadige endringene av situasjonen blitt mer tilpasningsdyktige og fleksible, samt funnet kreative løsninger på utfordringene underveis. Erfaringene skoleledelsen sitter igjen med, samt kunnskapen og kompetansen de har opparbeidet seg i løpet av pandemien, har gjort de mer motstandsdyktige til fremtidige lignende situasjoner. Flere av rektorene nevner også at de kjenner på en form for mestring etter pandemien. De er stolte over hva de har fått til med håndteringsarbeidet, og tar med seg erfaringene videre til nye områder.
dc.description.abstractThe purpose of this master thesis is to examine how the school management at upper secondary schools in Trondheim municipality has handled and experienced the Covid-19 pandemic, as well as what thoughts and experience they are left with. Therefore the thesis statement is; How has the school management at upper secondary schools in Trondheim municipality handled and experienced the Covid-19 pandemic? The thesis statement is clarified through the following three research questions; - What challenges has the school management faced during the Covid-19 pandemic? - What uncertainty has the school management faced? - What experiences is the school management left with, and have they become more resilient to similar situations in the future? The thesis is limited to principals at upper secondary schools, and representatives of management, within Trondheim municipality and Trøndelag county municipality. The focus is on their handling and experience of the Covid-19 pandemic. To answer the thesis statement and related research questions, we conducted seven semi-structured in-depth interviews. The results and the discussion around these are combined and presented in Chapter 5. A discussion of a recurring theme from the results can be seen in Chapter 6. The conclusion presented can be seen in Chapter 7, and proposals for further work are presented in Chapter 8. The main findings of the thesis refer to how leaders with overall responsibility for other people have been thrown into an unknown situtation where they had to make decisions on behalf of others - without knowing the outcome. The findings in the thesis contributes to put the knowledge they have acquired during the pandemic into words, and will therefore be a great suppplement to take with them to similar situations in the future. The thesis also helps to shed light on a topic that deals with how people without prior knowlegde of crisis management and emergency preparedness have handled and experienced a crisis situation as distinctive as the Covid-19 pandemic. None of the schools we interview had prepared contingency plans for pandemics - these mainly dealt with fire, school shootings or accidents among students. Despite poorly prepared pandemic contingency plans, they have nevertheless managed to handle the pandemic and its challenges in a good way. Their decisions have been intended to prevent the spread of infection and disease. The principals have developed new knowledge and competence, and through the handling experienced increased trust regarding their decision-making authority. The principals have faced several challenges during the pandemic. In the initial phase of the pandemic, the challenge was mainly concentrated to secure the students and staff, as well as show understanding and cope with those who wanted more than the measures required. Furthermore, a big challenge was to distribute important information to all employees and students, especially those with a minority background. As the pandemic progressed, the challenges shifted to maintaining good infection control while ensuring good education. The uncertain duration of the pandemic has also been challenging on the motivation of both staff and students, which has further led to challenges related to dropouts among the student group. The pandemic has been a major contributor to uncertainty. A major uncertainty the principals have dealt with as the pandemic has unfolded, was the outcome of the implemented measures. In addition, it has been difficult to comply with all restrictions and recommendations that have come simultaneously at a local and national level. This has contributed to uncertainty regarding which measures should be implemented when, and wether one should follow local or national guidelines. The uncertainty that the principals have felt throughout the pandemic has made it extra demanding to have a leadership role during such a situation. Information and communication have therefore played a major role during the pandemic, of which there has been more frequent contact between principals and county representatives. The increased communication and sharing culture between the schools and the county representative has helped to reduce the uncertainty regarding the handling of the pandemic. In the wake of the pandemic, the school management is left with a number of new experiences. Among other things, the school has gone through a digital revolution, where both student and employee groups have acquired new knowledge that can be passed on to other situations. Increasing efficiency, improved communication channels, and the developed ability to adapt quickly are also highlighted as positive ripple effects. Through the constant changes in the situation, the school management has become more adaptable and flexible, as well as finding creative solutions to the challenges along the way. The experiences the school management is left with, as well as the knowledge and competence they have gained during the pandemic, have made them more resilient to similar situations in the future. Several of the principals also mentioned that they feel a sense of achievement after the pandemic. They are proud of what they have achieved with the crisis management, and take their experience with them to new areas.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ lede i usikkerhet - Skoleledelsens håndtering av Covid-19-pandemien i Trondheim kommune
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record