| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg bruke analytiske perspektiver fra teaterstudiet for å gjøre en forestillingsanalyse av videospillet Gone Home (The Fullbright Company, 2013). Gone Home er markedsført som et videospill, men for meg er spillet en hybrid mellom teater og videospill, og som kan forstås i lyset av begreper og teori fra teatervitenskapen.
Gone Home er et førstepersons videospill der spilleren må utforske og åpne opp en historie som befinner seg skjult i spill-universet. Dette er en populær og vanlig sjanger innenfor spillindustrien. Samtidig kan Gone Home forstås som et «artgame» fordi det gjennom immersive interaktiv scenografi og fortellerstrategier utfoldes en kompleks historie om overgrep. En slik tilnærming sees ofte i spill med en kunstnerisk agenda, kontra spill med et mer kommersielt formål. I Gone Home møter vi en interaktiv scenografi hvor objekter må aktiveres og utforskes for å åpne opp og nå det endelige målet i spillet. Hovedfokuset for dramaturgien er å rekonstruere fortiden gjennom scenografien. I Gone Home møter vi ingen fysiske karakterer. Dette gjør at huset, eller scenografien, blir en av de viktigste aktørene i spillet. Fordi det fysiske rommet tar over rollen som aktøren, er det gjennom rommet og de scenografiske virkemidlene at spilleren blir presentert for historien.
For å kunne forske på Gone Home (The Fullbright Company, 2013) har jeg valgt å bruke teorier og metoder fra både teater- og spillfagfeltet. Teoriene som er brukt i denne oppgaven er: immersive teater, interaktiv dramaturgi, interaktiv scenografi, «hva er et spill», artgames og narrativarkitektur. Store deler av metodekapittelet er dedikert til artikkelen «The Picturebook App as Event» (2017) av Lisa Nagel. Dette fordi min oppgave er direkte inspirert av Nagels artikkel. I tillegg presenterer jeg Michael Eigtveds opplevelsesmodell, og hvordan denne modellen kan brukes i møte med en forestilling.
I analysen har jeg brukt teorien og metodene som er presentert for å analysere Gone Home. Analysen er delt inn i fire deler. I den første delen «Case studie» presenterer jeg forskningsobjektet og hvordan det er designet. I den neste delen «Huset – Site-specific teater» fokuserer jeg på scenografien, husets oppbygging og husets dramaturgiske oppdeling. I den tredje delen «Dramaturgi» fokuserer jeg på dramaturgiske strategier og objekter som er brukt til å fortelle historien i spillet. Avslutningsvis vil jeg i delen «Gjennomspilling» trekke frem hjelpen jeg fikk gjennom spillsamfunnet og hvordan dette påvirket min oppfatning av spillet. I tillegg vil jeg diskutere hvorfor det er viktig å se på Gone Home som en event.
Tilslutt har jeg valgt å reflektere rundt temaene «Den ensomme spilleren» og “thriving expanded community” i avsnittet jeg har valgt å kalle “Diskusjon”. Her vil jeg trekke frem forskjellen på teatersamfunn og spillsamfunnet, og hvordan spillsamfunnet skaper en diskusjon og et felleskap gjennom spillforum. Hvordan deltakerne blir en del av noe større, uten å fysisk være til stede med andre mennesker. | |