Considering Alternative Strategies to Improve Synergies between Shipbroker and Ship Designer in Upstream Shipbuilding Activities

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer hvordan vi kan identifisere en mer effektiv interaksjon mellom skipsmeglere og skipsdesignere i oppstrøms skipsbyggingsaktiviteter. Vi foreslår fire forskningsspørsmål som legger til grunn en grundig forståelse av: 1) hvordan prosjektorienterte skipsmeglere jobber i prosjektdannende aktiviteter, og 2) klarhet rundt disse aktivitetene i industriens prosesser og verdikjede. Vi utviklet resultatene ved å kombinere litteratur, som nettverksteori og forretningsmodeller, observasjoner, og intervjuer. Fordi skipsbyggingsprosjekter varierer mye i form av tema, tid, kompleksitet, usikkerhet, risiko, kostnad, og involvering, avgrenser vi ikke oppgaven ved a svare konkret på hvordan man kan oppnå bedre synergi mellom skipsmeglere og skipsdesignere. I stedet introduserer vi et rammeverk for å forstå hvordan hver aktørs strategiske valg avgjør dens interaksjon med de andre, som kan enten føre til en bedre eller dårligere situasjon - et vellykket eller mislykket prosjekt. Dette gjøres ved a adressere kombinasjoner av de tre forretningsmodellene; verdikjede, verdiverksted, og verdinettverk, mellom en skipsmegler og en skipsdesigner. Vi demonstrerer med dette rammeverket at forståelse av forskjellen blant aktørene og deres roller er essensielt når man skal tilpasse sin strategi mot andre aktører i de prosjektdannede aktivitetene. Fra et strategisk perspektiv, foreslår vår analyse at dersom en skipsmegler og en skipsdesigner samkjører sine strategier, er det større sannsynlighet for å få et positivt synergistisk forhold, fordi de er klar over mulige overlappende og komplimenterende roller. Likevel avslører vi at det ikke er så lett å få til fordi skipsdesignere og skipsmeglere har fundamentale forskjeller i forutsetninger i valg av prosjekter. I tillegg jobber alle skipsmeglere forskjellig, noe som gjøre denne interaksjonen ekstremt relasjonsbasert og vanskelig å modellere generisk og konseptuelt.

This master thesis analyzes how we can identify a more effective interaction between shipbrokers and ship designers in upstream shipbuilding activities. We propose four research questions (RQs) that emphasize a thorough understanding of: 1) how project-oriented shipbrokers work in Project-Making Activities (PMAs), and 2) clarity about these activities in the industry's processes and value chain. We developed the results by combining literature, such as network theories and strategic business models, observations, and interviews. Because shipbuilding projects vary tremendously in terms of theme, time, complexity, uncertainty, risk, cost, and involvement, we do not limit our results by answering how to achieve a better synergy between shipbrokers and ship designers. Instead, we reveal a framework to comprehend how each stakeholder's strategic decision determines its interaction with the others, leading to a better or worse situation - a successful or failure project. This is done by addressing combinations of the three business models; value chain, value shop, and value network, between a shipbroker and ship designer. We demonstrate with this framework that understanding the difference among the actors and their roles is essential in adapting an actor's business strategy to surrounding stakeholders in PMAs. From a strategic perspective, our analysis suggests that if a shipbroker and ship designer align their strategy, they are more likely to create a positive synergistic relationship because they are aware of possible overlapping and complementary roles. Nevertheless, we also reveal that it is not that straightforward because ship designers and shipbrokers have fundamental differences in project optionality prerequisites. In addition, every shipbroker works differently, making the interaction highly relationship-based and challenging to model generic and conceptual.