KUBA som arbeidsmetode i politiet

Abstract

I masteroppgaven undersøkes politiets erfaringer med arbeidsmetoden KUBA – Kunnskapsbasert politiarbeid. I KUBA legger etterretning grunnlaget for prioriteringer og videre tiltak. Målet er å øke kvaliteten og samhandlingen i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Ved å i hovedsak bruke semistrukturerte intervjuer besvares forskningsspørsmålene: «Hvilke utfordringer oppstår i operasjonaliseringen av KUBA» og «Hvordan kan økt integrasjon av påtalemyndigheten bidra til økt effektivitet?». Disse gir svar på problemstillingen: «Hva er erfaringene med bruken av arbeidsmetodikken KUBA i politiet?» Dataen presenteres og diskuteres på bakgrunn av et teoretisk rammeverk fra statsvitenskap, organisasjonsteori og politiforskning.

KUBA kan hjelpe politiet i å etterleve sin primærstrategi; forebygging. Forankring, samarbeid og ressurser er essensielt for å maksimalisere gevinsten av KUBA. Ansatte er stort sett positive til arbeidsmetodikken, men det er organisatoriske utfordringer som bør adresseres for å få større effekt av arbeidsmetoden. Tidlig i prosjektet skulle KUBA gjelde politipatruljen. Fokuset ble etter hvert flyttet til å involvere hele politiet. Dette skiftet ble ikke tydelig og mange opplever fortsatt at KUBA er noe som angår politipatruljene.

Nye arbeidsmetoder må forankres hos de involverte virksomhetsområdenes ledelse. Dette har vist seg særlig utfordrende for påtalemyndigheten og etterforskning som i stor grad er underlagt en annen ledelse og andre prioriteringer enn politiet. Det gjør at man utvikler siloer som begrenser samarbeidet i KUBA. Dette forsterkes av en manglende felles forståelse for hva som ligger i forebygging. I styringsdialogen mellom politi og politidirektoratet fremheves kvantifiserbare parametere. Forebygging er vanskelig å måle og denne innsatsen faller i stor grad utenfor styringsdialogen. Dette medfører også at det nedprioriteres. Manglende forankring reduserer muligheten for samarbeid. Lederne har forskjellige utgangspunkt for å bidra inn i samarbeidet. Dette påvirker kvaliteten i KUBA-prosessen. Manglende evaluering påvirker tiltakenes kvalitet og ansattes mulighet til å utføre disse. Utfordringene politiet har hatt med bruken av KUBA kan i flere tilfeller adresseres til ressurser. Med tilførte ressurser er det sannsynlig at forankringen ville blitt sterkere og det tverrfaglig samarbeidet blitt bedre.

The dissertation examines the Norwegian Police’s experiences with knowledge-based policing and the work method called “KUBA. The project implements intelligence and knowledge to policing by introducing a specific methodology. The research is mainly based on semi-structured interviews. The research questions are “which challenges arise when KUBA is operationalized” and “how can increased integration of the prosecution authority increase the effectiveness of KUBA.” These questions are derived from the main research question, “which experiences does the police have with KUBA?” The data is presented and discussed on a theoretical framework from different fields of study. More specifically, from political science, organization science and police science.

Informants were recruited from different police districts and had different experiences with the method. The seven informants laid the foundation for a comprehensive collection. The research is further complemented by document research and observational studies. The data is presented and discussed on a theoretical framework from different fields of study. More specifically, from political science, organization science and police science.

The findings suggest that cooperation between departments is key to maximizing KUBA's effectiveness. This especially applies to the prosecution authority. Although the employees are optimistic about KUBA, there are organizational challenges that should be addressed to maximize the effectiveness of KUBA. KUBA may enable the police to operationalize the main strategy: preventative policing. Ownership, cooperation, and resources are essential to maximizing its potential. The organization is positive about the method, but there are organizational challenges that should be addressed to achieve more efficiency.

Initially, the method was aimed at patrolling units. The focus was shifted to the police, but this was not made clear. There is still an understanding that KUBA is a matter for the patrolling units. new methods need to be embraced by the management. This has been a challenge, especially for investigation departments and prosecution authorities. This causes silos to form which inhibits cooperation. The police are governed by mainly quantifiable parameters. Preventive policing is not easily measured, and most of these initiatives are left out of the governing dialogue between the police and the police directorate. The challenges are often tied to limited resources. By allocating more resources, it is likely that the interdisciplinary cooperation would be stronger.