Understanding the importance of Land Use Change emissions in Norwegian construction scenario. Case study: Granåsen Idrettspark, Trondheim.

Abstract

Sammendrag Våre planets økosystemer består av totalt 43,5 terra tonn karbon, og anslagsvis 80 % av det karbonet som er bundet opp på land er lagret i jorda/landet. Endringer i arealbruk dukker opp som et av de store miljøproblemene. Intensiteten og typen av arealbruksendring kan påvirke flere jordegenskaper, inkludert deres fysiske egenskaper (f.eks. struktur, konsistens og tetthet) eller kjemiske egenskaper (f.eks. jordsaltholdighet, pH, jordsurhet osv.). Denne typologien bestemmer også om endringen er negativ eller positiv for Soil Organic Carbon (SOC). Arealinngrep for utbygging av veier, hytteareal, energianlegg, hogst og dyrkingsvirksomhet har negative effekter på SOC. De varierte utbyggingsformene har potensial til å drive miljøforringelse i det norske landskapet. Slike utviklingsaktiviteter utgjør en trussel mot å redusere effektiviteten i et regionalt økosystem for å binde karbon. Effektene av endring i arealbruk på karbonlager i jorda er bekymringsfulle i sammenheng med internasjonale politiske agendaer som IPCC, UNFCCC etc. om reduksjon av klimagassutslipp. Men implementeringen av systemene er ennå ikke i gang på lokalt/kommunalt nivå. For å handle på klimaendringene er det nødvendig å evaluere miljøforringelsen. Selv om noen grunnleggende metoder er utviklet for å evaluere disse utslippene, er de ikke innlemmet i standardene som en del av beregninger, da det er et generelt gap mellom forskning og dokumentasjon og utvikling av metodikk og standarder. Derfor er det endelige målet med oppgaven å fremheve viktigheten av utslipp som endrer arealbruk, studere tilgjengelige verktøy for evaluering og forstå deres kobling til gjeldende standarder. For tiden tilgjengelige verktøy som Arealbruksendringer, VegLCA og Site designer, og kartkilder som kvartær- og AR5-kart ble brukt for å evaluere CO2-utslippene fra casestudien, Granåsen Idrettspark, Trondheim. Disse utslippene ble sammenlignet med de samlede utslippene fra bygge seksjonen, for å kvantifisere og forstå sammenhengen med standardene. En detaljert studie av tilgjengelige verktøy og standarder er gjort for å ta informerte valg. Metodikken og prosedyrene for alt arbeidet er presentert i detalj som kan brukes til fremtidig arbeid og forskningsutvikling. Det ble funnet og anbefales at forhåndsevaluering av et prosjekts innvirkning på utslipp av endringer i arealbruk er en viktig faktor for å informere beslutningen om å beskytte karbonrike regioner. Miljøgjenoppretting er et verdifullt verktøy i anslått klimakrise.

Abstract Our planet’s ecosystems are constituted with a total of 43.5 terra tons of carbon, and an estimated 80% of that carbon bound up on land is stored in the soil/land. Land use change is emerging as one of the major environmental issues. The intensity and type of land use change may influence several soil properties, including their physical properties (e.g., structure, consistency and density) or chemical properties (e.g., soil salinity, pH, soil acidity etc.). This typology also determines if the change is negative or positive for Soil Organic Carbon (SOC). Land encroachment for development of roads, cabin area, energy facilities, logging and cultivation activities have negative effects on SOC. The varied forms of development have potential to drive environmental degradation in the Norwegian landscape. Such development activities pose a threat to reduce efficiency in a regional ecosystem to sequester carbon. The effects of land use change on soil carbon stock are of concern in the context of international policy agendas like IPCC, UNFCCC etc. on greenhouse gas emissions mitigations. But the implementation of the systems is not yet into action at a local/municipal level. To act on climate change, it is necessary to evaluate environmental degradation. Although some basic methods are developed to evaluate these emissions, they are not accommodated into the standards as part of calculations, as there is a general gap between research and documentation and development of methodologies and standards. Hence, the ultimate goal of the thesis is to highlight the importance of land use change emissions, study the available tools for evaluation and understand their linkage to the current standards. Currently available tools like Arealbruksendringer, VegLCA and Site designer, and mapping sources like Quaternary and AR5 maps were used to evaluate the CO2 emissions from the case study, Granåsen Idrettspark, Trondheim. These emissions were compared to the overall emissions from the construction section, for quantification and understanding their linkage with the standards. A detailed study of the available tools and standards is done to make informed choices. The methodology and procedures for all the work are presented in detail which can be used for future work and research development. It was found and is recommended that pre-evaluation of a projects’ impact on land use change emissions is an important factor in informing the decision to protect carbon rich regions. Environmental restoration is a valuable tool in projected climate crisis. Keywords: Land use change, Climate crisis, Greenhouse gas emissions,