| dc.description.abstract | Bærekraft er et tredelt begrep som omhandler balansen mellom miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Bærekraftig utvikling kan defineres som en sunn verdiskapning som har positive bidrag til miljøet, samfunnet og selskapet i seg selv. Gjennom denne forskningen er det undersøkt hvordan næringslivet jobber for å oppnå bærekraftig utvikling, og hvilke indikatorer som er sentrale for å støtte opp under bærekraftig utvikling. Kapitalmarkedets rolle som tilrettelegger for bærekraftig utvikling er undersøkt. I den sammenheng er betydningen av reguleringer, insentiver og rapporteringsstandarder diskutert. Selskapets rolle som driver av bærekraftig utvikling er undersøkt. Her er betydningen av selskapets interne prosesser vurdert, eksempelvis håndtering av interessenter, vesentlighetsvurderinger, strategi og styringsmodeller. Videre er betydning av samarbeid i verdikjeden diskutert både for å sikre riktig rapportering i forhold til klima og åpenhetslov, men også for å finne sirkulære løsninger i verdikjeden.
Formålet med forskningen er å undersøke hvordan næringslivet jobber for å oppnå bærekraftig utvikling, og hvilke indikatorer som er mest sentrale for å støtte opp under dette. Den gjennomførte forskningen er en kvalitativ analyse og inkluderer en triangulering av metoder. De gjennomførte metodene er et systematisk litteraturstudie, en dokumentanalyse av årsrapporter og semi-strukturerte intervjuer.
Det er en klar forventing om at næringslivet skal bidra til en bærekraftig utvikling. Kapitalmarkedenes viktigste rolle i den sammenheng er å re-allokere kapital fra ikke-bærekraftige næringer til bærekraftige selskaper. En bærekraftig utvikling forutsetter at kapitalstrømmene er konsistente over tid. Reguleringeringer vil fremme bærekraftige investeringer, og insentivere selskapene til bærekraftig innovasjon. Klare rapporteringsstandarder og krav vil bidra til økt transparens og promotere forbedring av prestasjoner. Det er et behov for klare rapporteringsstandarder og -krav. Dette bidrar til økt transparens, og vil drive selskapene til å forbedre sine prestasjoner. I tillegg kan det bidra til riktig verdivurdering av bedrifter og allokering av kapital.
For å lykkes med bærekraftig utvikling er selskapene nødt til å sette sin egen virksomhet i sammenheng med verdikjeden og samfunnsmessige og bransjespesifikke målsetninger. Suksess krever også involvering av interessenter. Strategien må settes i et strukturert system som sikrer gjennomføring, oppfølging og justering av tiltak og målsetninger. For å identifisere egen ESG-risiko og sette retning for bærekraftsarbeidet bør det gjennomføres en vesentlighetsanalyse. Det vil være et bidrag til å definere relevante indikatorer. For å forankre en prestasjonskultur må indikatorer også defineres på hvert forretningsområdet.
ESG-risiko er dynamisk og krever ekstensiv oppfølging og justering av tiltak. Valg av indikatorer er en iterativ prosess hvor selskapet jevnlig evaluerer risiko, vurderer vesentlighet og fremgang og justerer tiltak. Samlet fremgang innenfor forretningsområdene vil indikere selskapets fremgang mot strategiske mål. Ved å inkorporere bærekraft i alle forretningsprosesser, vil også suksesskriteriene for forretningsprosessene defineres av hvorvidt leveransen, gjennomføringen og valg i gjennomføringen bidrar til positiv, avveid utvikling innenfor de definerte risikoelementene.
Når selskapene tar på seg ansvaret for å være ansvarlig for egen påvirkning er kompleksiteten i de nye ansvarsområdene den største utfordringen for å lykkes med bærekraftig utvikling. Utfordringene innebærer ikke bare de individuelle bærekraftsprestasjonene, men også håndteringen av avveiningene og motstridende interesser. Det er en strategisk risiko for at inkonsekvens mellom økte rapporteringskrav og omstilling i henhold til regulatoriske retningslinjer går på bekostning av faktiske tiltak. Bærekraftig verdiskapning hensyntar eksternaliteter og sekundærinteressenter.
Ved å fasilitere til samarbeid på tvers av verdikjeden vil det være mulig å finne sirkulære løsninger som bidrar til bærekraftig utvikling utover selskapets egne forretningsprosesser. For å rapportere på Scope 3 og Åpenhetsloven utslipp er selskapet avhengig av informasjonsflyten med leverandører og kunder.Det er vanskelig å undersøke alle forhold i verdikjeden. Ved å etterspørre informasjon i første ledd, vil det imidlertid bidra til positive ringvirkninger. En sirkulærøkonomi krever ekstremt mye ressurser i omstillingsfasen, og økonomisk insentivering for å utvikle sirkulærøkonomiske løsninger vil være nødvendig.
Nøkkelord: Bærekraftig utvikling; Bærekraftig virksomhetsstyring; Bærekraftig prosjektstyring; Indikatorer; KPI; Rammeverk for bærekraftsindikatorer; Kapitalmarkeder; Verdsettelse av ESG; Sirkulærøkonomi; Scope 3; Åpenhetslov | |
| dc.description.abstract | Sustainability is a three-part concept that deals with the balance between environmental, social and economic conditions. Sustainable development can be defined as a value creation that has positive contributions to the environment, society and organization. Through this research, it has been investigated how the business community works to achieve sustainable development, and which indicators that are central in supporting sustainable development. The role of the capital market as a facilitator of sustainable development has been investigated. In this context, the significance of regulations, incentives and reporting standards has been discussed. The company's role as a driver of sustainable development has been investigated. Here, the significance of the company's internal processes is assessed, such as stakeholder management, materiality assessments, strategy and management models. Furthermore, the importance of cooperation in the value chain has been discussed both to ensure correct reporting in relation to climate and transparency law, but also to find circular solutions in the value chain.
The purpose of the research is to investigate how the business community works to achieve sustainable development, and which indicators are most central in supporting this. The research carried out is a qualitative analysis and includes a triangulation of methods. The implemented methods are a systematic literature review, a document analysis of annual reports and semi-structured interviews.
There is a clear expectation that the business community will contribute to sustainable development. The most important role of the capital markets in this context is to re-allocate capital from non-sustainable industries to sustainable companies. Sustainable development presupposes that capital flows are consistent over time. Regulations will promote sustainable investments, and incentivize companies to sustainable innovation. There is a need for clear reporting standards and requirements. This contributes to increased transparency, and will drive companies to improve their performance. In addition, it can contribute to the correct valuation of companies and allocation of capital.
In order to succeed with sustainable development, companies have to place their own activities in the context of the value chain and societal and industry-specific objectives. Success also requires the involvement of stakeholders. The strategy must be set in a structured system that ensures implementation, follow-up and adjustment of measures and objectives. In order to identify one's own ESG risk and set the direction for sustainability work, a materiality analysis should be carried out. It will be a contribution to defining relevant indicators. In order to anchor a performance culture, indicators must also be defined in each business area.
ESG risk is dynamic and requires extensive follow-up and adjustment of measures. The choice of indicators is an iterative process in which the company regularly evaluates risk, assesses materiality and progress and adjusts measures. Overall progress within the business areas will indicate the company's progress towards strategic goals. By incorporating sustainability in all business processes, the success criteria for the business processes will also be defined by whether the delivery, implementation and choice in implementation contribute to positive, balanced development within the defined risk elements.
When companies take on the responsibility of being responsible for their own influence, the complexity of the new areas of responsibility is the biggest challenge in order to succeed in sustainable development. The challenges involve not only the individual sustainability performance, but also the handling of the trade-offs and conflicting interests. There is a strategic risk that the inconsistency between increased reporting requirements and restructuring in accordance with regulatory guidelines will be at the expense of actual measures. Sustainable value creation takes into account externalities and secondary stakeholders.
By facilitating collaboration across the value chain, it will be possible to find circular solutions that contribute to sustainable development beyond the company's own business processes. In order to report emissions on Scope 3 and the Transparency Act (Norwegian: Åpenhetsloven), the company is dependent on the flow of information with suppliers and customers. It is difficult to investigate all factors in the value chain. However, by requesting information direct suppliers and customers, it will contribute to positive ripple effects. A circular economy requires extremely much resources in the transition phase, and financial incentives to develop circular economy solutions will be necessary.
Keywords: Sustainable development; Sustainable business management; Sustainable project management; Indicators; KPI; Framework for sustainability indicators; Capital markets; Valuation of ESG; Circular Economy; Scope 3; Transparency law (Norwegian: Åpenhetsloven) | |
