Klimatilpasningsarbeid i norske lokalsamfunn

Abstract

Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i førstelinje, hvor norske lokalsamfunn står ovenfor en kompleks utfordring i møte med framtidens endringer i klima. Klimatilpasning er essensielt for å utvikle lokalsamfunn som ivaretar samfunnssikkerheten, og takler påkjenningene som endringene medfører. Det vil derfor undersøkes hvordan norske lokalsamfunn kan styrke arbeidet innen klimatilpasning. Empirien i denne masteroppgaven er basert på primær- og sekundærdata. Primærdata baseres på 21 kvalitative intervjuer, hvor intervjuobjektene bestod av relevante aktører fra fastlands-Norge og Longyearbyen, samt en rekke fastlandskommuner. Sekundærdata ble innhentet gjennom et dokumentstudie av to kartlegginger om status for klimatilpasningsarbeidet i norske kommuner fra 2017-2021, og var en inspirasjon for de kvalitative intervjuene.

Klimatilpasningsproblematikk knyttet til økt nedbør og styrtregn, med flom og overvann som direkte konsekvens, var et gjennomgående funn fra datainnsamlingen. Tiltak for håndtering av overvann er høyt på prioriteringslistene innen klimatilpasning, da dette påpekes å ha størst påkjenning blant flere av kommunene. Kommuner og aktører antyder at det å finne, behandle og tolke kunnskap tilknyttet klimaendringene, er utfordrende i arbeidet med klimatilpasning. Kunnskapsgrunnlaget for beslutningstaking av tiltak er varierende, men eksterne ressurser, erfaringsbasert kompetanse og lokalkunnskap vektlegges som viktige kunnskapskilder for kommunene. Kontinuerlig arbeid med kommunale planer er et viktig hjelpemiddel for å styrke arbeidet med klimatilpasning. Funn gir tegn til mangelfull integrering av klimaendringer og klimatilpasning i kommunale planer, og da spesielt i den helhetlige ROS-analysen. Politisk engasjement trekkes også fram som et viktig element for å sette fokus på klimatilpasningsarbeidet i norske lokalsamfunn.

De største utfordringene innen klimatilpasningsarbeidet indikeres å være menneskelige- og økonomiske ressurser, utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og samarbeid. Nettverk for klimatilpasning benyttes i noen grad i norske lokalsamfunn, hvor en slik arena vil kunne bistå som et hjelpemiddel for å imøtekomme utfordringene. Tverrfaglig samarbeid anses som nødvendig i arbeidet med klimatilpasning, ettersom klimatilpasning er sektorovergripende og vil kreve samordning mellom fagområdene. Klimanettverk antydes å være et av de nyttigste verktøyene for å håndtere kompleksiteten som klimatilpasning utgjør.

Klimatilpasning er et dagsaktuelt tema, hvor flere nylig publiserte rapporter har tangert innom denne tematikken bare det siste året. IPCC, Riksrevisjonen og Klimaplan 2021-2030 er bare toppen av isfjellet innen nyskapende og opplysende forskning innenfor dette fagområdet. Det arktiske lokalsamfunnet Longyearbyen besitter enestående kunnskap og erfaring innen klimatilpasningsarbeid. Dette kan med fordel overføres til fastlandet, som vil kunne heve Norges klimatilpasningsarbeidet ytterligere og bidra til å bevare samfunnssikkerheten.

When Norwegian local communities face a complex challenge to be able to withstand the consequences of climate change, the local characteristics of climate change puts municipalities in the front line. Climate adaptation is essential to develop local communities that maintain the societal safety, by adapting to the impacts of climate change. The empirical data in this thesis is based on primary- and secondary data. The primary data is based on 21 qualitative interviews, where the interviewees consisted of relevant actors from the Norwegian mainland and Lonyearbyen, and a number of municipalites were interviewed. Secondary data were obtained through a document-study of two surveys on the status of climate adaptation in the Norwegian municipalities from 2017-2021, and contributed as an inspirational source for the qualitative interviews.

Issues regarding climate adaptation related to increased precipitation and torrential rain, with floods and surface water as a direct consequence, was a consistent finding from the data collection. Climate adaptation measures to manage surface water was pointed out as the greatest strain among several of the municipalities, and are therefore prioritized to implement. The use of knowledge in decision-making of climate adaptation measures varies, but external resources, experience-based competence and local knowledge are emphasized as important sources of knowledge for the municipalities. Continuous work with the municipal plans is an important tool for strengthening the work with climate adaptation. Findings show signs of inadequate integration of climate change and -adaptation in such plans, and especially in the comprehensive risk and vulnerability assessment. Political involvement is also highlighted as an important element, to increase the focus on climate adaptation work in Norwegian local communities.

Indications show that the biggest challenges for working with climate adaptation is: human- and financial resources; insufficient knowledge base; cooperation related to climate adaptation. Networks for climate adaptation are used to some extent in Norwegian local communities, where this arena could increase the ability to handle these challenges. Interdisciplinary collaboration is considered necessary in the work with climate adaptation, as it is cross-sectoral and will require coordination between the majority of the subject areas. Climate networks are suggested to be one of the most useful tools for managing the complexity of climate adaptation work.

Climate adaptation is a current topic, where several reports have recently been published in this research field. IPCC, the Office of the Auditor General of Norway and the Climate Plan 2021-2030 are just the tip of the iceberg of innovative and enlightening research within climate adaptation. The Arctic community Longyearbyen possesses unique knowledge and experience in climate adaptation work. This could be a positive contribution to the Norwegian climate adaptation work, and to maintain the societal safety within the local communities.