Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAkselbo, Iben
dc.contributor.authorSjømark, Lise
dc.date.accessioned2022-10-07T17:19:13Z
dc.date.available2022-10-07T17:19:13Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:96146203:46874411
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3024582
dc.description.abstractÅ behandle barn som det mistenkes at har vært utsatt for barnemishandling og/eller omsorgssvikt kan føre til faglige og personlige utfordringer for sykepleiere. Sykepleiere er lovpålagt å melde bekymring til barnevernet om de mistenker at barnet blir utsatt for barnemishandling og/eller omsorgssvikt, men om dette blir gjort avhenger av flere faktorer, blant annet sykepleieres holdninger og hvilket ansvar de er villige til å ta. Hensikten med denne studien har vært å finne ut om sykepleiere har nok kunnskap til å behandle barn utsatt for barnemishandling og/eller omsorgssvikt og hvilke utfordringer sykepleiere møter når de behandler denne pasientgruppen. Videre har formålet med studien vært å undersøke hvilke vurderinger sykepleiere legger til grunn både når de melder bekymring til barnevernet og når de ikke gjør det. Metode: Det er brukt kvalitativ metode. Det er gjennomført seks semistrukturerte intervju av sykepleiere/spesialsykepleiere fra tre ulike sykehus. Informantene ble rekruttert ved hjelp av avdelingsleder på barneavdelingene. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultat: Resultatet av analysen er presentert under tre hovedkategorier; sykepleieres utfordringer, bekymringsmelding og kunnskap og forbedringer. Travel hverdag, for lite kunnskap knyttet til å kjenne igjen tegnene på barnemishandling og/eller omsorgssvikt, usikkerhet og kommunikasjonsvansker var noen av utfordringene sykepleierne opplevde i møte med denne pasientgruppen. Sykepleiernes holdning og støtte fra kollegaer var avgjørende for om sykepleiere meldte bekymring til barnevernet. Konklusjon: Utfordringene som har kommet frem under denne studien er travel hverdag, usikkerhet, for lite generell kunnskap om barnemishandling og omsorgssvikt og kommunikasjonsvansker. God støtte fra kollegaer, tilstrekkelig kunnskap for å kjenne igjen tegnene på omsorgsplikt og/eller barnemishandling og positiv holdning i avdeling til rapportering ble trukket frem som viktige i avgjørelsen på om det skal meldes bekymring til barnevernet eller ikke.
dc.description.abstractTreating children who are suspected of having been subjected to child abuse and / or neglect can lead to professional and personal challenges for nurses. Nurses are required by law to report concerns to the child welfare service if they suspect that the child is being subjected to child abuse and / or neglect, but whether this is done depends on several factors, including nurses' attitudes and what responsibility nurses are willing to take on. Aim: The purpose of the study was to explore whether nurses have enough knowledge to treat children exposed to child abuse and / or neglect and what challenges nurses face when treating patients who have experiencing this. Furthermore, the desire was to investigate what reasoning nurses use when they report, or when they choose not to report their suspicion to the welfare service. Method: This study used a qualitative method. Six semi-structured interviews of nurses or specialized nurses was conducted from three different hospitals in Norway. The nurses or specialized nurses was recruited with help of the head of the children's wards. The data material was analyzed using “systematisk tekstkondensering”. Results: The result of the study is presented under three main categories; nurses' challenges, rapport of concern, and knowledge and improvements. Busy workday, too little knowledge when it comes to recognizing the signs of child abuse and / or neglect, insecurity and communication difficulties were some of the challenges when meeting this patient group. The nurses' attitudes and support from colleagues were important when deciding whether to reported concerns to the child welfare service or not. Conclusion: The challenges that have emerged during this study are busy workday, insecurity, too little general knowledge about child abuse and neglect and communication difficulties. Good support from colleagues, sufficient knowledge to recognize the signs of neglect or child abuse and a positive attitude towards reporting is important for the decision on whether to report or not to report your concerns to the child welfare service. .
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSykepleie til barn utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel