Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNord, Natasa
dc.contributor.authorBaglo, Mona Skar
dc.contributor.authorMarkeng, Caroline Berntsen
dc.date.accessioned2022-10-02T17:19:28Z
dc.date.available2022-10-02T17:19:28Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110284204:36925264
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3023135
dc.description.abstractNTNU har et mål om å redusere sitt energiforbruk og klimafotavtrykk med 50 % innen 2030 (NTNU, 2020). Dette skal gjøres ved å implementere ENØK-tiltak med tilbakebetalingstid lavere enn 5 år. For å undersøke energisparepotensialet for bygningsmassen på NTNU Gløshaugen brukes et referansebygg i IDA ICE. Referansebygget representerer en bygningskohort med bygg bygget mellom 1971 og 1999. Etter kalibrering av referansebygget avviker energiforbruket 0,09 % fra det faktiske energiforbruket. Fem energieffektiviseringstiltak, utarbeidet ved analyse av referansebygget er implementert og simulert i IDA ICE. Tiltakene inkluderer utskiftning av ventilasjonsaggregat, nattsenking, kontroll av avtrekkstemperatur, VAV og delvis oppvarming via ventilasjon. Utskiftning av ventilasjonsaggregat og VAV reduserer fjernvarmeforbruket med henholdsvis 49 % og 60 %, men tiltakene har høy investeringskostnad. Nattsenking reduserer fjernvarmeforbruket, men effektuttaket øker og termisk komfort reduseres. Kontroll av avtrekkstemperatur forbedrer hovedsakelig termisk komfort. Delvis oppvarming via ventilasjon øker energiforbruket. Basert på evaluering av energi, effekt, inneklima, klimafotavtrykk og lønnsomhet for hvert tiltak, anbefales utskiftning av ventilasjonsaggregat, kontroll av avtrekkstemperatur og VAV-styring for bygningskohorten. Den totale energibesparelsen til den anbefalte tiltakspakken er 27 %, hvor fjernvarmeforbruket er redusert med 70 % og elektrisitetsforbruket med 10 %. Maksimum effekt for elektrisitet og fjernvarme er betraktelig redusert med henholdsvis 9 % og 60 %. Tilbakebetalingstiden for den anbefalte tiltakspakken er omtrent 4 år, som er lavere enn NTNU sitt krav. De årlige utslippsbesparelsene er mellom 30 tonn CO2-ekv og 50 tonn CO2-ekv, avhengig av elektrisitetsmiks. Disse resultatene er kun gyldige for referansebygget, og gjelder ikke nødvendigvis for alle byggene i kohorten. Det er høyt energisparingspotensial ved å implementere ENØK-tiltak i bygningskohorten. Likevel vil det være utfordrende å redusere energibruket med 50 %, grunnet det høye elektrisitetsforbruket i laboratorier. Det anbefales at NTNU undersøker muligheten for implementering av anbefalt tiltakspakke i hvert bygg i bygningskohorten, ved å lage IDA ICE modeller for byggene. Dette vil resultere i plausible resultater for energi, effekt, inneklima, klimafotavtrykk og lønnsomhet.
dc.description.abstractNTNU aims to reduce its energy use and carbon footprint by 50 % by 2030 (NTNU, 2020). This is to be achieved by implementing profitable energy efficiency measures with pay-back time less than 5 years. To investigate the energy savings potential of the building stock at NTNU Gløshaugen a reference building, representing a group of buildings built between 1971-1999, modeled in IDA ICE is used. After calibration, the energy use of the reference model deviates 0.09 % from the actual energy use. Five energy efficiency measures, created based on analysis of the reference building, are implemented and simulated in IDA ICE. The measures include, replacing the air handling unit, night set-back, return air control, VAV and heating by ventilation. Replacing the air handling unit and VAV reduces the district heating demand by 49 % and 60 %, respectively. However, these measures entail high investment cost. Night set-back reduces the district heating demand but increases the peak power and reduces the thermal comfort. Control of return air improved thermal comfort. Heating by ventilation was not successful as the energy demand increased. Based on evaluation of energy, peak power, indoor climate, climate footprint and profitability of each energy efficiency measure, replacing the air handling unit, return air control and VAV were evaluated and recommended for the group of buildings. The total energy saving potential is 27 %, this includes 70 % and 10 % reduction in the district heating and electricity demand, respectively. The peak power of electricity and district heating reduced significantly by 9 % and 60 %, respectively. The pay-back time of the set of measures is approximately 4 years, which is below NTNUs requirement. The yearly reduction in CO2 emissions is between 30 ton CO2-eq and 50 ton CO2-eq, depending on the electricity mix. However, these results are only valid for the reference building and does not necessarily apply to all buildings in the group. There are large energy savings potentials by implementing energy efficiency measures in the building group. However, it is challenging to reduce the energy demand by 50 %, because of large electricity demand in laboratories. NTNU should investigate the possibility of implementing the recommended measures in each building, by creating individual IDA ICE models. This will result in reliable results for energy, peak power, indoor climate, climate footprint and profitability.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleMulighet for energieffektivisering og bærekraftig drift av bygningsinstallasjoner gjennom kosteffektive tiltak
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel