Kravet til evig omstilling - En kvalitativ studie av helsepersonellets erfaringer med implementering av velferdsteknologi ved offentlige sykehjem i Norge

Abstract

I Norge står vi i årene fremover overfor demografiske endringer i form av en aldrende befolkning som lever lengre. Dette har stor påvirkning på hvordan helse- og omsorgssektoren jobber. I takt med økende digitalisering og teknologisk utvikling, har derfor norske politiskere presentert velferdsteknologi som en svært sentral del av løsningen på både økonomiske utfordringer og kapasitetsutfordringer. Dette vil være viktig da sykehjemmene vil fylles med eldre sykere beboere, som stiller større krav til pleie og oppfølging fra en allerede presset helsetjeneste. I arbeidet med utviklingen av en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste for fremtiden, er dermed forestillingen om hvordan omsorg utøves under endring. Dette har stor påvirkning på helsepersonellet arbeidsdag, da hver implementering av ny velferdsteknologi fungerer som en endringsprosess for de ansattes arbeidspraksiser. Med utgangspunkt i det undersøker jeg i denne studien hvordan ansatte ved offentlige sykehjem i Norge erfarer implementeringen av ny velferdsteknologi.

Oppgaven har som utgangspunkt en case-studie av et sykehjem som i denne oppgaven vil omtales som ”Aktiva”. Gjennom dybdeintervjuer med fire ansatte og en prosjektleder ved Aktiva vil jeg her undersøke deres erfaringer knyttet til to implementeringer av en digital aktivitetstavle kalt ”Touch & Play”. Da implementering av velferdsteknologi i stor grad handler om møtet mellom bruker og ny teknologi, benytter jeg dimensjonsmodellen for domestisering som analyseverktøy i denne oppgaven. Videre vil dermed funnene som presenteres gjennom denne studien, vise hvordan ansatte i offentlige sykehjem inngår i et krav til evig omstilling, gjennom konstant forhandling, meningsproduksjon og kunnskapsbygging for å imøtekomme nye arbeidspraksiser.

In the following years, Norway will face demographic changes that will have major impact on our healthcare sector. In line with the increasing digitalization and technological development, Norwegian politicians have presented welfare technology as a central part of the solution to both future economic challenges, and capacity challenges. This technology will be specifically important for nursing homes as their residents will become older and therefore more fragile due to complex disease patterns, thus requiring even more care and follow-up from an already pressured healthcare infrastructure. As more sustainable healthcare services are developed for the future, the notion of how care can be provided is changing. This has a major impact on the working life of nursing home staff, where each new welfare technology will result in a changing process for the employees work practices. Based on this, I examine through this thesis how employees at public nursing homes in Norway experience the implementation of new welfare technology.

This report is based on a case study of a nursing home, which will be referred to as “Aktiva”. Experiences of two implementation processes of the digital activity board “Touch & Play” are examined thorough in-depth interviews with four employees and one project manager. Since the implementation of welfare technology is largely about the meeting between the user(s) and new technology, I use the dimensional model of domestication as an analysis tool. Furthermore, the findings presented through this study will show how employees in public nursing homes accommodate and manage new work practices through constant negotiation, production of meaning and building of knowledge.