Hvordan koble innovasjon og norsk institusjonsteater? Et forsøk på å bygge en tverrfaglig bro

Abstract

I denne masteroppgaven ønsker jeg å utforske om innovasjonsbegrepet kan anvendes opp mot norsk institusjonsteater. Eventuelt hvordan og hvilke erfaringer kan overføres fra innovasjonsfeltet til kulturbransjen. Hva skjer hvis man tenker tverrfaglig på utvikling i norsk institusjonsteater, og tar inn elementer fra både innovasjonsperspektivet og kulturperspektivet? Det kan virke problematisk og snakke om innovasjon opp mot teater og kultursektoren, fordi det i innovasjonslitteraturen ofte fokuseres på økonomisk vinning og markedsandeler, men finnes det en måte å lage en bro mellom disse to fagfeltene?

Oppgaven vil primært handle om innovasjon i det strukturelle rundt et institusjonsteater, ved å se på materielle og immaterielle ressurser som muliggjør visning av kunst. I dette ligger blant annet publikumsområder, billettluke, teaterverter og hvordan hele opplevelsen spiller inn i hvordan publikum oppfatter og opplever institusjonsteateret. Fokuset vil dermed ikke ligge på iscenesettelsen og det kunstneriske, men det organisasjonelle. Problemstillingen jeg ønsker svar på er derfor som følger: «Kan innovasjonsbegreper og teori anvendes opp mot norsk institusjonsteater?» For å svare på denne problemstillingen vil jeg se på teori som opplevelsesøkonomi, kreativ næring, klynger, nettverk, åpen innovasjon og innovasjon i organisasjoner. Dette er en kvalitativ oppgave og metoden som brukes er dybdeintervjuer og dokumentstudier. Deltakere i dybdeintervjuene er aktører i norsk kultur og scenekunstliv, der noen respondenter har makt til å påvirke hvordan norsk institusjonsteater og norsk scenekunst drives. Andre respondenter har viktige jobber innen teater, men som ikke i like stor grad er påvirkere av strategi, retning og visjoner.

Funn i oppgaven viser at endring i norsk institusjonsteater kan være en utfordring, men på samme måte kreves det nyskaping skal teateret være relevant og viktig i tiden som kommer fremover. Gjennom oppgaven avdekkes det flere gap som må tettes, skal dette målet nås. Innovasjon og innovasjonsteorien presenterer ulike tiltak og muligheter som kan være med på å tette gapene. I tillegg utfordrer innovasjonsperspektivet synet institusjonsteater har på seg selv, og snur opp ned på hvordan institusjonen tenker. Oppgaven viser at innovasjon ikke er en rask løsning, og at det krever en struktur og tankegang som gjennomsyrer hele prosessen. Teorier som opplevelsesøkonomi, nettverksarbeid og organisasjonsstruktur står seg særlig relevante for å tette gapene institusjonsteateret står overfor.

In this master's thesis, I am exploring whether the concept of innovation can be applied to Norwegian institutional theater. Possibly how and what experiences can be transferred from the field of innovation to the cultural industry. How and what happens if one thinks interdisciplinary about the development in Norwegian institutional theater, and include elements, strategies and ideas from both the innovation perspective and the cultural perspective? It may seem problematic to talk about innovation towards the theater and cultural sector, because the innovation literature often focuses on economic gain and market share. But is there a way to create a bridge between these two disciplines? The thesis will primarily be about innovation in the structural of an institutional theater, by looking at material and intangible resources that enable the display of performing arts. This includes audience areas, box offices, front of house staff and how the whole experience plays into how the audience perceives and experiences the institutional theater. The focus will thus not be on the staging and the artistic, but on the organizational aspect. The research question therefore is as follows: "Can innovation concepts and theories be applied to Norwegian institutional theater?" To answer this question, I will look at theories about experience economics, the creative industries, clusters, networks, open innovation and innovation in organizations. This is a qualitative research paper and the method used is in-depth interviews and document studies. Participants in the in-depth interviews are working in the Norwegian culture and performing arts field. Some participants have the power to influence how Norwegian institutional theater and Norwegian performing arts are run, other participants have important jobs in theater, but who are not as influential in strategy, direction and visions shaping the Norwegian field. My conclusion is that change in Norwegian institutional theater can be a challenge. At the same time, innovation is required if institutions want to be relevant and important in future. Through this thesis I have identified several gaps that must be closed if that goal is to be achieved. I argue that the concept of innovation and innovation theory both present various measures and opportunities that can help Norwegian theatre institutions to stay relevant and important in the society. In addition, the innovation perspective challenges how the institutional theater think about itself. This thesis shows that innovation is not a quick solution, and that it requires a certain structure and a way of thinking that influences the entire process. Theories such as experience economics, networking and organizational structure are particularly relevant for closing the gaps that the Norwegian institutional theatre needs to close to stay relevant in the future.