Bærekraftig transformasjon i en perifer region - En casestudie av det grønne skiftet i Nordlandsregionen

Abstract

«Det grønne skiftet» fører til et samfunn i endring der vekst og utvikling tilpasses med hensyn til naturens tålegrenser. Distrikter og regioner har en viktig rolle i «det grønne skiftet», men de opplever samtidig utfordringer som følge av geografiske og ressursmessige begrensninger. Vi ønsker derfor å undersøke hvordan slike perifere regioner selv opplever et «grønt skifte», eller en bærekraftig transformasjon. I studien tar vi utgangspunkt i regionene Salten og Helgeland i Nordland fylke, som videre blir omtalt som Nordlandsregionen. Nordlandsregionen ligger an til å være en svært sentral region i det grønne skiftet. Samtidig opplever regionen betydelige begrensninger i form av mangelfull tilgang på tilstrekkelig relevant kompetanse. Dette fremstår som et paradoks, og vi ønsker å belyse dette ved hjelp av følgende problemstilling:

«Hvordan kan varierende forutsetninger for å tiltrekke og utvikle kompetanse i perifere regioner innvirke på en bærekraftig transformasjonsprosess?»

I studien har vi har benyttet et kvalitativt forskningsdesign for å gjennomføre dybdeintervjuer med 16 respondenter fra 12 casebedrifter. Casebedriftene befinner seg i forskjellige områder i Nordlandsregionen med varierende sentralitet. Funn fra dybdeintervjuene utgjør studiens empiriske fundament, og vil sammen med teori om bærekraftige transformasjoner, perifere regioner, og nettverkssynergi, danne grunnlaget for analysen.

Våre funn viser at en perifer region innehar varierende grad av perifitet, som medfører at aktørenes begrensninger varierer utfra hvor de er plassert i regionen. Dette utgjør en motkraft mot en bærekraftig transformasjonsprosess da det hemmer samarbeidssynergien i nettverksrelasjonene til aktørene i regionen. Varierende perifitet reduserer samarbeidssynergien da aktørene i mer perifere områder har mindre kapasitet til å bidra til nettverkene i regionen, enn mer sentrale aktører i regionen. Den interne perifiteten kommer til syne gjennom aktørenes varierende kognitive, normative og regulative restriksjoner, som innvirker på deres bidrag til nettverkssamarbeidene. Våre funn viser at når samarbeidssynergien blir hemmet vil ressurstilgangen til bedriftene i regionen reduseres. Mangelfull tilgang på ressurser vil videre redusere hastigheten på den grønne omstillingen.

Vår oppgave viser at det er nødvendig å identifisere, adressere og ta hensyn til varierende intern perifitet mellom aktørene i en perifer region, for å kunne oppnå en bærekraftig transformasjon.

A green transformation leads to an adapting society where growth and development are adjusted to environmental limitations. Districts and regions play an important role in the green transformation, but at the same time, they experience challenges due to geographical and resource limitations. Therefore, we want to dig deeper into how these types of peripheral regions experience a sustainable transition. Our study is conducted based on the regions Salten and Helgeland in Nordland County, which will be referred to as Nordlandsregionen. Nordlandsregionen seems to be a very important county in the sustainable transformation process. Meanwhile, actors in the county experience significant challenges regarding accessing competence. This appears as a paradox, and we want to further address this by solving the main research question:

«How can different prerequisites for attracting and developing competence in peripheral regions impact a sustainable transformation process?»

In our study, we have used a qualitative research design for interviewing 16 respondents from 12 companies. The companies are located in different areas of Nordlandsregionen, with different grades of centrality. The findings from our data collection will, together with the theoretical perspectives on sustainability transitions, peripheral regions, and network synergies, compose the basis for the analysis. Our findings show that a peripheral region consists of varying internal degrees of the periphery, which means that the actors' limitations will vary based on their location in the region. This constitutes a counterforce to a sustainable transformation process as it hampers the synergy in the cooperation between the actors in the region. The varying internal degree of periphery reduces the synergy of interaction since the actors in the more peripheral areas are less capable of contributing to the networks in the region, compared to the more central actors. The varying degree of internal periphery becomes visible through the actors’ varying cognitive, normative and regulative restrictions, which impact their contribution to the regional network relations. When the synergy of interactions is hampered, the actors’ access to resources will be reduced, which will slow down the pace of the green transformation process.

Our thesis illustrates the necessity of identifying, addressing, and considering the varying internal degree of periphery between the actors in a periphery region, in order to achieve a sustainable transition.