Kjønnede arketyper i The Vampire Diaries - En tematisk og kognitiv analyse Bad-boy og Lolita i vampyrens univers

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan bad-boyen og Lolitaen kan fremstilles i vampyr-narrativet. Dette er to arketyper som er så innebygd i populærkulturen at man i mange år ikke enset den en gang, og dens påvirkningskraft har vært med på å forme verdier, holdninger og kritikk gjennom flere tiår. Det kan fremstå som at disse to arketypene er en del av en større oppskrift, på noe som har fungert veldig godt for massemediene i mange år. I denne masteroppgaven gjennomgår jeg vampyrens posisjon i det kulturelle bildet, Gopaldas og Molanders gjennomgang av bad-boyen gjennom historien og i massemediene, samt deres konseptuelle modell med bad-boyens karaktertrekk. Jeg går også gjennom de samme kriteriene når jeg legger frem min teori om Lolitaen og de tre typene av denne karakteren. Analyseobjektet er The Vampire Diaries (2009-2017), og analysen er strukturert på bakgrunn av Gopaldas og Molanders modell, da jeg opplever at Bad-boyen er den sentrale og dominante pågangsdriveren for de narrative situasjonene som jeg næranalyserer. Jeg argumenterer og for at vampyr-narrativet tar Lolitaen til det ekstreme, gjennom betydelige aldersforskjeller og den unge kvinnelige vampyrens evige ungdom. Jeg mener også at disse arketypene forsterkes av den filmatiske strukturen og har derfor tatt i bruk Smiths stemningstilnærmelse for å bevise dette.

This master's thesis examines how the bad-boy and Lolita can be portrayed in the vampire narrative. These are two archetypes that are so embedded in popular culture, that for many years it was not even considered, and its influence has helped to shape values, attitudes and criticism over several decades. It can appear that these two archetypes are part of a larger recipe, one that has worked very well for the mass media for many years. In this master's thesis, I inspect the vampire's position in the cultural image, Gopalda's and Molander's review of the bad boy throughout history and in the mass media, as well as their conceptual model of the bad boy's character traits. I also use the same criteria when I present my theory about the Lolita, and the three types of this character. The object of analysis is The Vampire Diaries (2009-2017), and the analysis is structured on the basis of Gopalda's and Molander's model, as I find that the Bad-boy is the central and dominant driving force for the narrative situations that I closely analyze. I also argue that the vampire narrative takes Lolita to the extreme, through significant age differences and the young female vampire's eternal youth. I also believe that these archetypes are reinforced by the cinematic structure and have therefore used Smith's mood cue approach to prove this.