Betydning av snusbruk for fertilitet hos par som tilbys assistert befruktning.

Abstract

Sammendrag

Problemstilling: Denne masteroppgaven er en observasjonsstudie, og en del av en prospektiv observasjonsstudie «Effekt av snus på fruktbarhet» av Stevanovic, som pågår ved Fertilitetsseksjonen, St Olavs hospital i Trondheim. Hensikten med studien gjort i masteroppgaven, var å se om det er en sammenheng mellom snusbruk og resultat etter behandling med assistert befruktning, og å øke kunnskapsgrunnlaget for råd- og veiledning for de som ønsker å få barn.

Bakgrunn: I Norge opplever omtrent hvert sjette par problemer med å oppnå graviditet, og mange av disse behandles med assistert befruktning. Det er mange offentlige og private klinikker som tilbyr behandling med assistert befruktning i Norge. I Skandinavia er bruk av snus blant unge i befolkningen svært utbredt, men skadevirkninger av snusbruk knyttet til folkehelse er lite studert. 21 % av den norske befolkningen mellom 16 og 24 år og 25 % mellom 25 og 34 år, snuser daglig, og andelen unge som snuser er økende. Studier har vist at snusbruk under svangerskap er assosiert med høyere risiko for lavere fødselsvekt, for tidlig fødsel, høyere risiko for svangerskapsforgiftning og dødfødsel. Selv om risikoen for snusbruk i svangerskap er godt dokumentert, er det manglende dokumentasjon på snusbruk og resultat etter behandling med assistert befruktning.

Metode: Pasientpopulasjonen i studien ble hentet fra pasienter som har søkt behandling med assistert behandling ved Fertilitetsseksjonen, St Olavs hospital i Trondheim i perioden 2017 til og med 2021. Totalt 1974 par med ulikt kjønn, ble inkludert i studien. Parene ble delt inn i fire kategorier, basert på snusbruk: Ingen snuser (62,2 %), kun mannen snuser (19,7 %), kun kvinnen snuser (4,4 %) og begge i paret snuser (5,9 %). I studien var snus eksponeringsvariabel, med par hvor ingen snuser som referanse. Alder, KMI, røyking og år for egguthenting var kovariater. Antall egg, andel og antall befruktede egg og andel og antall embryo med god kvalitet var utfallsvariabler. Lineær regresjon ble brukt i statistiske analyser til å estimere gjennomsnittsforskjeller med 95 % konfidensintervall. Resultater: Det ble funnet negative sammenhenger mellom kvinnens snusbruk og resultater ved behandling med assistert befruktning, målt i antall egg, antall befruktede egg og antall embryo med god kvalitet. Mannens snusbruk ble brukt som negativ kontroll, og ble ikke forbundet med behandlingsresultat. I alle analysene var det stor statistisk usikkerhet rundt estimatene.

Konklusjon: Dataanalysene viste negative sammenhenger mellom snusbruk og behandlingsresultat med assistert befruktning, sammenlignet med kvinner som ikke snuser. Resultatene er målt med stor usikkerhet og flere studier er nødvendig for et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.