dc.description.abstract | Temaet i denne oppgaven var betydninger for medborgerskapskompetanse og demokratisk
opplæring. Målet har vært å studere mulige forklaringsfaktorer på ungdommers
medborgerskapskompetanse. Jeg har gjennom en tonivåanalyse sammenlignet forklaringsfaktorer
på individnivå og klassenivå for å se hvorvidt det er elevers bakgrunn eller
konteksten demokratisk opplæring skjer i som veier tyngst. Problemstillingen for oppgaven
har vært: Hva forklarer variasjonen i niendeklassingers medborgerskapskompetanse?
Underliggende forskningsspørsmål har omhandlet hvorvidt de kontekstuelle
bakgrunnsfaktorene har noen betydning eller om medborgerskapskompetansen i hovedsak
avgjøres av individuelle bakgrunnsfaktorer.
Det teoretiske utgangspunktet har vært på forskning omhandlende betydninger for
skoleresultater og medborgerskap. Det har ført til at jeg har trukket fram kjønn, nasjonal
bakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn som komposisjonelle effekter. Fra konteksten har jeg
trukket fram kommunikasjonsklima og elevdeltakelse som kjennetegn på læringsmiljøet, samt
hvilke fordeler det kan komme av å gå i klasse med et høyt gjennomsnitt på sosioøkonomisk
status. Det metodiske utgangspunktet er den norske delen av ICCS-undersøkelsen fra 2009.
Hovedfunnet fra tonivåanalysene er at variasjonen mellom klasser kan forklares av et samspill
mellom de komposisjonelle og kontekstuelle forklaringsfaktorene, men at det er en noe større
kraft fra de individuelle bakgrunnsfaktorene. Sosioøkonomisk status skiller seg ut som den
mest betydningsfulle variabelen ved å vise signifikant positiv påvirkning innen samtlige mål
av medborgerskapskompetanse. Gutter viser generelt lavere medborgerskapskompetanse enn
jenter. Elever med utenlandsk bakgrunn viser høyere grad av interesse, engasjement, selvtillit
og deltakelse, men lavere kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med majoritetsungdom.
Kommunikasjonsklima er den mest betydningsfulle variabelen på klassenivå og viser positiv
påvirkning innen demokratiske holdninger, selvbilde, kunnskaper og ferdigheter og
engasjement og deltakelse. Elevdeltakelse viser noe overraskende lite betydning, noe som kan
være tilknyttet målemetoden, men den viser en positiv innvirkning på politisk tillit og negativ
på kunnskaper og ferdigheter. Fordelene av å gå i klasse med et høyt sosioøkonomisk
gjennomsnitt slår ut innen politisk tillit og engasjement og deltakelse. | nb_NO |