Morgendagens medborgere og demokratisk opplæring i skolen. Et kvantitativt studie av medborgerskapskompetanse hos norske niendeklassinger.

Abstract

Temaet i denne oppgaven var betydninger for medborgerskapskompetanse og demokratisk opplæring. Målet har vært å studere mulige forklaringsfaktorer på ungdommers medborgerskapskompetanse. Jeg har gjennom en tonivåanalyse sammenlignet forklaringsfaktorer på individnivå og klassenivå for å se hvorvidt det er elevers bakgrunn eller konteksten demokratisk opplæring skjer i som veier tyngst. Problemstillingen for oppgaven har vært: Hva forklarer variasjonen i niendeklassingers medborgerskapskompetanse? Underliggende forskningsspørsmål har omhandlet hvorvidt de kontekstuelle bakgrunnsfaktorene har noen betydning eller om medborgerskapskompetansen i hovedsak avgjøres av individuelle bakgrunnsfaktorer. Det teoretiske utgangspunktet har vært på forskning omhandlende betydninger for skoleresultater og medborgerskap. Det har ført til at jeg har trukket fram kjønn, nasjonal bakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn som komposisjonelle effekter. Fra konteksten har jeg trukket fram kommunikasjonsklima og elevdeltakelse som kjennetegn på læringsmiljøet, samt hvilke fordeler det kan komme av å gå i klasse med et høyt gjennomsnitt på sosioøkonomisk status. Det metodiske utgangspunktet er den norske delen av ICCS-undersøkelsen fra 2009. Hovedfunnet fra tonivåanalysene er at variasjonen mellom klasser kan forklares av et samspill mellom de komposisjonelle og kontekstuelle forklaringsfaktorene, men at det er en noe større kraft fra de individuelle bakgrunnsfaktorene. Sosioøkonomisk status skiller seg ut som den mest betydningsfulle variabelen ved å vise signifikant positiv påvirkning innen samtlige mål av medborgerskapskompetanse. Gutter viser generelt lavere medborgerskapskompetanse enn jenter. Elever med utenlandsk bakgrunn viser høyere grad av interesse, engasjement, selvtillit og deltakelse, men lavere kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med majoritetsungdom. Kommunikasjonsklima er den mest betydningsfulle variabelen på klassenivå og viser positiv påvirkning innen demokratiske holdninger, selvbilde, kunnskaper og ferdigheter og engasjement og deltakelse. Elevdeltakelse viser noe overraskende lite betydning, noe som kan være tilknyttet målemetoden, men den viser en positiv innvirkning på politisk tillit og negativ på kunnskaper og ferdigheter. Fordelene av å gå i klasse med et høyt sosioøkonomisk gjennomsnitt slår ut innen politisk tillit og engasjement og deltakelse.