Styring av barnehagesektoren - En casestudie i Trondheim kommune

Abstract

I Norge har kommunene lovpålagt ansvar for barnehagetilbudet, og skal sikre et tilbud av god kvalitet til barna. Barnehageloven (2005) er det overordnede styringsdokumentet for hele barnehagesektoren, og legger føringer for rammebetingelsene i barnehagene. Vi har studert hvordan en storkommune styrer barnehagesektoren i kommunen, og valgte å se nærmere på Trondheim kommune. I Trondheim kommune er det full barnehagedekning og overkapasitet av barnehageplasser. Det reduserer behovet for å etablere nye barnehager. Dermed er det ønske om endringer av styringssystemet for å gjøre styringen av sektoren enklere. Trondheim kommune samarbeider med både private og kommunale barnehager, og todelingen av sektoren gjør styringen utfordrende. Vi har dermed utformet følgende problemstilling:

Hvordan styres barnehagesektoren i Trondheim kommune, og hvordan opplever de private og kommunale barnehagene styringen av sektoren?

For å svare på problemstillingen, gjennomførte vi en kvalitativ casestudie av barnehagesektoren i Trondheim kommune. Vi foretok åtte dybdeintervjuer med representanter fra administrasjonen i kommunen, kommunale enhetsledere og private styrere. Empiriske funn har blitt analysert ved hjelp av et teoretisk rammeverk, der styring av interorganisatoriske relasjoner og teori om tillit er sentralt.

Studiens hovedfunn antyder at styringen av barnehagesektoren i Trondheim kommune er kompleks, som fører til ulike styringsutfordringer. For å styre sektoren på best mulig måte tyder våre funn på at kommunen bruker en miks av formelle og uformelle styringsmekanismer, der en av de viktigste er tillit. Dette ser vi Trondheim kommune er avhengig av ettersom de ikke har innsikt i alt som foregår i barnehagene. Videre ser vi at opplevelsen av styringen er ulik, sett fra kommunal- og privat sektor. Trondheim kommune er barnehagemyndighet for både kommunale og private barnehager, som innebærer at de skal likebehandle alle barnehager. Selv om likebehandling er lovfestet, tyder våre funn på at de private barnehagene ikke opplever å bli likebehandlet av kommunen. Dette er noe som svekker tilliten de private barnehagene har til kommunen, og påvirker relasjonen negativt. Teori om styring av interorganisatoriske relasjoner viser at for at et samarbeid skal være vellykket er det avhengig av gjensidig tillit mellom partene.

In Norway, the municipalities have a statutory responsibility for the day-care offer and must ensure good quality for the children. Barnehageloven (2005) is the main governing document for the entire kindergarten sector and conducts guidelines for the framework conditions in kindergartens. We have studied how a large municipality manages a kindergarten sector and have chosen to take a closer look at Trondheim municipality. In Trondheim municipality, there are more children than kindergarten places, which leads to overcapacity. This reduces the need for new kindergartens. Therefore, there is a desire for changes in the management system. Trondheim municipality collaborates with both private and public kindergartens, and the division of the sector makes management challenging. Therefore, we have formulated the following research question:

How is the kindergarten sector in Trondheim municipality managed, and how do the private and public kindergartens experience the management of the sector?

We carried out a qualitative case study of the kindergarten sector in Trondheim municipality to answer the research question. We conducted eight in-depth interviews with representatives from the administration in the municipality, public unit leaders and private directors. Empirical findings have been analysed using a theoretical framework, where the management of inter- organizational relations and various theory of trust is important.

The main findings of this study suggest that the management of the kindergarten sector in Trondheim municipality is complex, which leads to various management challenges. Our findings indicate that the municipality uses a combination of formal and informal management mechanisms, where trust is important. Trondheim municipality is dependent on this as they do not have insight into everything that goes on in the kindergartens. Furthermore, the experience of management is different, seen from the public and private sector. Trondheim municipality is the authority for both public and private kindergartens, which means that they must treat all kindergartens equally. Although equal treatment is legislated, our findings indicate that the private kindergartens do not experience equal treatment. This weakens the trust the private kindergartens have in the municipality and has a negative effect on their relationship. Theory of managing interorganizational relations shows that for a collaboration to be successful, it depends on mutual trust between the parties.