Kostnad per pasient (KPP) i norske helseforetak
Abstract
Denne masteroppgaven er en kartleggingsstudie av hvordan styringssystemet kostnad per pasient (KPP) brukes i norske helseforetak i dag. KPP er en metode som kobler informasjon om hvilken behandling en pasient har mottatt og hva behandlingen har kostet. Formålet med studien er å belyse hvilke forhold som vil kunne påvirke bruken av KPP-modellen. Norske helseforetak er lovpålagt å rapportere kostnadsdata til Helsedirektoratet årlig. Utover rapportering har KPP to intenderte bruksområder, medisinsk forbedringsverktøy og økonomisk styringsverktøy. Likevel antydes det at KPP ikke brukes utover den lovpålagte rapporteringen. Derfor er det interessant å studere følgende problemstilling: Hvordan brukes KPP i norske helseforetak i dag?
For å besvare problemstillingen har vi benyttet metodetriangulering bestående av kvalitativt og kvantitativt forskningsdesign. Elleve intervjuer, en spørreundersøkelse og en paneldebatt utgjør grunnlaget for empirien. Videre er problemstillingen todelt. Vi undersøker hvilke forhold som ser ut til å fremme og/eller hemme bruk av KPP-modellen. Dette ses i sammenheng med den normative litteraturen om implementering av aktivitetsbaserte kalkyler. Deretter undersøker vi hvordan vi kan forstå dagens praksis med utgangspunkt i spenningsforholdet mellom økonomi og helse i lys av institusjonell teori.
Ett av studiens hovedfunn er at KPP hovedsakelig brukes av økonomer, og mye av dagens ressurser går til å oppdatere modellen. Imidlertid har helseforetakene ambisjoner om å øke bruken av KPP til flere formål, utover den lovpålagte rapporteringen. Dermed har flere helseforetak på eget initiativ innført hyppigere oppdateringer, enn det Helsedirektoratet krever. På bakgrunn av analysen finner studien at KPP brukes til flere formål. Dette er en motsetning til tidligere studier, som fant at KPP verken brukes til interne formål eller medisinsk forbedringsarbeid.
Videre finner studien at mangel på interne ressurser, involvering og kommunikasjon er sentrale forhold for hvordan KPP brukes i dag. I tillegg finner studien statistiske forskjeller mellom økonomer og klinikere både knyttet til kjennskap og bruk av KPP. De har derfor forskjellige oppfatninger om bruken av KPP. Dette kan skyldes at økonomer og klinikere tilhører ulike logikker, og derav har ulik forståelse av KPP. This master's thesis is a study of how the management system Cost per patient (CPP) is used in Norwegian hospital trusts today. CPP is a model that links information of the treatment a patient has received and the treatment cost. The purpose of the study is to shed light on the factors that could affect the use of the CPP model. Norwegian hospital trusts are required by law to report cost data to the Norwegian Directorate of Health annually. In addition to reporting, CPP has two intended uses, medical improvement and financial management. Nevertheless, it is implied that CPP is not used beyond the statutory reporting. For this reason, it is interesting to study the following issue:How is CPP used in Norwegian hospital trusts today?
To answer the problem statement, we have used method triangulation consisting of qualitative and quantitative research design. Eleven interviews, a survey and a panel debate form the basis for the empirical data. Furthermore, the problem is twofold. We examine which conditions appear to promote and/or inhibit the use of the CPP model. This is seen in connection with the normative literature on the implementation of activity-based costing. We then examine how we can understand current practice based on the tension between economics and health in the light of institutional theory.
One of the main findings of the study is that CPP is mainly used by economists. Much of today's resources go into updating the model. However, the hospital trusts have ambitions to increase the use of CPP for several purposes, in addition to statutory reporting. Thus, several hospital trusts on their own initiative have introduced more frequent updates than required by the Norwegian Directorate of Health. Based on the analysis, the study finds that CPP is used for several purposes. This is in contrast to previous studies, which found that CPP is not used for internal purposes or medical improvement work.
Furthermore, the study finds that lack of internal resources, involvement and communication are key factors that affect how CPP is used today. In addition, the study finds statistical differences between how economists and clinicians relate to background knowledge and use of CPP. Their different perceptions of CPP may be due to the fact that economists and clinicians belong to different logics.