Regnskapsmanipulasjon i små og mellomstore bedrifter

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å kartlegge og forstå kjennetegn ved regnskapsmanipulering i små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi ønsket å identifisere hvem som står bak manipulasjon, hvilke deler av regnskapet som er mest utsatt og hvilke metoder som er vanlig å benytte. I tillegg ønsket vi innsikt i insentiver bak manipulering, samt hvilken straff det medfører. Litteratur fra blant annet Rezaee (2005), Schilit og Perler (2010), Sánchez-Ballesta og Yagüe (2020), og McMillan (2004) har vært viktige bidragsytere for vår drøfting og analyse av funn.

Studien ble gjennomført ved å studere dommer på regnskapsmanipulasjon fra Lovdata Pro. Fra Lovdata Pro ble det hentet ut 1 176 dommer, men datagrunnlaget endte på 78 relevante dommer. Dommene ble innhentet med den hensikt å forstå hva som kjennetegner regnskapsmanipulering i små og mellomstore bedrifter i Norge i perioden 1960-2022.

Vi fant at daglig leder og styreleder var mest involvert i regnskapsmanipuleringen, mens eierne av selskapene var delaktig i kun 30% av tilfellene. Videre fant vi at salgsinntekter og kostnader, herunder varer og tjenester, var de delene av regnskapene som ble mest manipulert. De mest gjentakende metodene som ble benyttet var fiktiv inngående og utgående fakturaer, samtidig som vi oppdaget flere tilfeller der bedriftene holdt omsetning utenfor regnskapet. Skatt- og avgiftsunndragelse skilte seg ut som det mest vanlige insentivet. Strafferammen for regnskapsmanipulering har utviklet seg gjennom årene, og vi så en generell økning av fengselsstraff over tid.

Korrelasjonsanalysen med våre variabler bekreftet noen av våre funn. Vi fikk bekreftet at det var en positiv samvariasjon mellom fremgangsmåten “fiktiv inngående faktura” og “holde tilbake omsetning”, og insentiv om skatt- og avgiftsunndragelse. Det indikerer at flere av våre bedrifter som benyttet disse metodene, også ønsket mindre skatt- og avgiftsbetaling. Det var også en moderat positiv samvariasjon mellom fremgangsmåten “fiktive utgående faktura” og insentiv om likvide midler og investorbedrageri, noe som indikerer at fremstilling av høyere inntekt ofte kan ses i sammenheng med slike insentiver. Noen mer overraskende sammenhenger indikerte at daglig leder var mer involvert i fremgangsmåten “fiktive utgående faktura”, enn de andre gjerningspersonene. Analysen indikerte også at styreleder var involvert i regnskapsmanipuleringen i flere av våre tilfeller ved behov for likvide midler.

The purpose of the master's thesis is to map and understand the characteristics of accounting manipulation in small and medium-sized companies in Norway. We wanted to identify who is behind the manipulation, which parts of the accounts are most exposed and which methods are commonly used. In addition, we wanted an insight into the incentives behind manipulation, as well as the punishment it entails. Literature from Rezaee (2005), Schilit and Perler (2010), Sánchez-Ballesta and Yagüe (2020), and McMillan (2004), among others, have been important contributors to our discussion and analysis of findings. The study was conducted by studying judgments on accounting manipulation from Lovdata Pro. 1,176 judgments were obtained from Lovdata Pro, but the database ended up with 78 relevant judgments. The judgments were obtained with the intention of understanding what characterizes accounting manipulation in small and medium-sized companies in Norway from 1960-2022.

We found that the general manager and chairman of the board were most involved in the accounting manipulation, while owners were involved in just 30% of the cases. Furthermore, we found that sales revenues and costs, including goods and services, were the parts of the accounts that were most manipulated. The most repetitive methods used were fictitious incoming and outgoing invoices, at the same time as we discovered several cases where companies kept turnover back and out of the accounts. Tax evasion stood out as the most common incentive. The penalty framework for accounting manipulation has evolved over the years, and we saw a general increase in prison sentences over time. The correlation analysis with our variables confirmed some of our findings. We were confirmed that there was a positive covariation between the procedure "fictitious incoming invoice" and "withholding turnover", and incentive for tax evasion. This indicates that several of our companies that used these methods also wanted less tax and duty payment. There was also a moderately positive covariation between the procedure "fictitious outgoing invoice" and incentive for liquid funds and investor fraud, which indicates that the production of higher income can often be seen in connection with such incentives. Some more surprising contexts indicated that the general manager was more involved in the "fictitious outgoing invoice" procedure than the other perpetrators. The analysis also indicated that the chairman of the board was involved in the accounting manipulation in several of our cases when liquid funds were needed.