Analyse av unormal avkastning til oppkjøpende selskaper i Norden

Abstract

Denne studien undersøker kumulativ gjennomsnittlig unormal avkastning (CAAR) for oppkjøpende selskaper i forbindelse med annonsering av M&A ́s. Studien er gjennomført på det nordiske markedet i perioden 2009 – 2019, hvor målet er å finne ut i hvilken grad ulike karakteristikker som betalingsmetode, bransjerelasjon, størrelse på oppkjøpsselskaper og rykter kan påvirke den unormale avkastningen. Mye av tidligere forskning er fra større markeder som USA, UK og Europa, mens denne studien har som formål å undersøke det nordiske markedet. For å undersøke dette er det gjennomført en hendelsesstudie, hvor flere hendelsesvinduer blir undersøkt. Resultatene viser at oppkjøper i gjennomsnitt opplever en betydelig positiv unormal avkastning. For et tre-dagers hendelsesvindu [-1, 1] finner vi en CAAR lik 3,82%. Videre er det undersøkt for informasjonslekkasjer i forkant av annonsering. Hendelsesvinduet [-10, -1] viser en ikke-signifikant CAAR på -0,37 %. Ingen av de resterende testede karakteristikkene viser en negativ CAAR. Oppkjøp som er utsatt for rykter i forkant av annonsering har en CAAR [-1, 1] på 1,60%, som er signifikant lavere enn de som ikke har registrerte rykter 3,92%. Aksjer ser ut til å være den betalingsmetoden som gir høyest CAAR sammenlignet med kontanter og mix. I gjennomsnitt bidrar aksjefinansiering med 4,33% unormal avkastning for hendelsesvindu [-1, 1], mens kontantfinansiering og mix oppnår hhv. 3,25% og 3,95%. Betalingsmetodene er ikke signifikant forskjellige. Oppkjøp av selskaper i ulike bransjer virker å prestere noe bedre enn oppkjøp i tilsvarende bransjer, forskjellene mellom disse er små og ikke-signifikante. Resultatene indikerer at små selskaper presterer noe bedre enn store, men testene viser ikke en signifikant forskjell. Det konkluderes med at det er en unormal avkastning for aksjonærene i det nordiske markedet, men at det er usikkert i hvilken grad de testede karakteristikkene ser ut til å kunne påvirke reaksjonen til markedet. Med bakgrunn i disse resultatene er det grunn til å sette spørsmålstegn om disse karakteristikkene burde brukes som beslutningsgrunnlag for ledere.

This study examines cumulative average abnormal returns (CAAR) for acquiring companies. The study was conducted on the Nordic market in the period 2009 - 2019, where the goal is to find out in what degree various characteristics such as payment method, industry relationship, size of acquisition companies and rumors can affect the abnormal returns. Much of previous research is from larger markets such as the USA, the UK and Europe, while this study aims to examine the Nordic market. To investigate this, an Event study has been carried out, in which several event windows have been investigated. The results show that the acquirer on average experiences a significant positive abnormal return. For a three-day event window [-1, 1] we find a CAAR equal to 3.82%. Furthermore, it has been checked for information leaks prior to announcement. Event window [-10, -1] shows a non-significant CAAR of -0.37%. None of the other characteristics presented provide a negative abnormal return for shareholders. Acquisitions that are exposed to rumors prior to announcement have a CAAR [-1, 1] of 1.60%, which is significantly lower than those who do not have registered rumors 3.92 %. Shares seem to be the superior payment method compared to cash and mix. On average shares contribute 4,33% abnormal return for event window [-1, 1], compared to cash with average of 3,25%, and mix 3,95%. The payment methods are not significantly different for each other. Acquisitions of companies in different industries seem to perform somewhat better than acquisitions in similar industries, the differences between these are small and are not significant. Small companies seem to perform better than large companies, but the tests do not show a significant difference. We conclude that there is an abnormal return for shareholders in the Nordic market, but that it is uncertain to what extent the tested characteristics appear to be able to influence the reaction to the market. Based on these results, there is reason to question whether these characteristics should be used as a basis for decision-making by managers.