Analyse av unormal avkastning til oppkjøpende selskaper i Norden
Abstract
Denne studien undersøker kumulativ gjennomsnittlig unormal avkastning (CAAR) foroppkjøpende selskaper i forbindelse med annonsering av M&A ́s. Studien er gjennomført pådet nordiske markedet i perioden 2009 – 2019, hvor målet er å finne ut i hvilken grad ulikekarakteristikker som betalingsmetode, bransjerelasjon, størrelse på oppkjøpsselskaper ogrykter kan påvirke den unormale avkastningen. Mye av tidligere forskning er fra størremarkeder som USA, UK og Europa, mens denne studien har som formål å undersøke detnordiske markedet. For å undersøke dette er det gjennomført en hendelsesstudie, hvor flerehendelsesvinduer blir undersøkt. Resultatene viser at oppkjøper i gjennomsnitt opplever enbetydelig positiv unormal avkastning. For et tre-dagers hendelsesvindu [-1, 1] finner vi enCAAR lik 3,82%. Videre er det undersøkt for informasjonslekkasjer i forkant av annonsering.Hendelsesvinduet [-10, -1] viser en ikke-signifikant CAAR på -0,37 %. Ingen av de resterendetestede karakteristikkene viser en negativ CAAR. Oppkjøp som er utsatt for rykter i forkant avannonsering har en CAAR [-1, 1] på 1,60%, som er signifikant lavere enn de som ikke harregistrerte rykter 3,92%. Aksjer ser ut til å være den betalingsmetoden som gir høyest CAARsammenlignet med kontanter og mix. I gjennomsnitt bidrar aksjefinansiering med 4,33%unormal avkastning for hendelsesvindu [-1, 1], mens kontantfinansiering og mix oppnår hhv.3,25% og 3,95%. Betalingsmetodene er ikke signifikant forskjellige. Oppkjøp av selskaper iulike bransjer virker å prestere noe bedre enn oppkjøp i tilsvarende bransjer, forskjellenemellom disse er små og ikke-signifikante. Resultatene indikerer at små selskaper presterer noebedre enn store, men testene viser ikke en signifikant forskjell. Det konkluderes med at det eren unormal avkastning for aksjonærene i det nordiske markedet, men at det er usikkert ihvilken grad de testede karakteristikkene ser ut til å kunne påvirke reaksjonen til markedet.Med bakgrunn i disse resultatene er det grunn til å sette spørsmålstegn om dissekarakteristikkene burde brukes som beslutningsgrunnlag for ledere. This study examines cumulative average abnormal returns (CAAR) for acquiring companies.The study was conducted on the Nordic market in the period 2009 - 2019, where the goal is tofind out in what degree various characteristics such as payment method, industry relationship,size of acquisition companies and rumors can affect the abnormal returns. Much of previousresearch is from larger markets such as the USA, the UK and Europe, while this study aims toexamine the Nordic market. To investigate this, an Event study has been carried out, in whichseveral event windows have been investigated. The results show that the acquirer on averageexperiences a significant positive abnormal return. For a three-day event window [-1, 1] wefind a CAAR equal to 3.82%. Furthermore, it has been checked for information leaks prior toannouncement. Event window [-10, -1] shows a non-significant CAAR of -0.37%. None of theother characteristics presented provide a negative abnormal return for shareholders.Acquisitions that are exposed to rumors prior to announcement have a CAAR [-1, 1] of 1.60%,which is significantly lower than those who do not have registered rumors 3.92 %. Sharesseem to be the superior payment method compared to cash and mix. On average sharescontribute 4,33% abnormal return for event window [-1, 1], compared to cash with average of3,25%, and mix 3,95%. The payment methods are not significantly different for each other.Acquisitions of companies in different industries seem to perform somewhat better thanacquisitions in similar industries, the differences between these are small and are notsignificant. Small companies seem to perform better than large companies, but the tests do notshow a significant difference. We conclude that there is an abnormal return for shareholders inthe Nordic market, but that it is uncertain to what extent the tested characteristics appear to beable to influence the reaction to the market. Based on these results, there is reason to questionwhether these characteristics should be used as a basis for decision-making by managers.