Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjørn Frengstad
dc.contributor.advisorKalle Kronholm
dc.contributor.advisorKari Sletten
dc.contributor.authorKleiven, Anders
dc.date.accessioned2022-09-14T17:19:42Z
dc.date.available2022-09-14T17:19:42Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:111917593:12005839
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3017928
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractGjennom historien har området rundt Gudbrandsdalen og Ottadalen vært utsatt for en rekke store jord- og flomskredhendelser, særlig knyttet til de store vårflommene som området opplever med jevne mellomrom. Disse skredene fører ofte til ødeleggelser på bebyggelse og infrastruktur, men heldigvis sjeldent til tap av menneskeliv. Jord- og flomskred blir vanligvis utløst som følge av enten kraftig nedbør, snøsmelting eller en kombinasjon, og med et endret klima er det ventet at antall jord- og flomskredhendelser vil øke i de kommende år. Enda større forståelse for disse skredtypene er derfor viktig for å unngå skader på infrastruktur og tap av menneskeliv i fremtidens skredhendelser. I denne oppgaven er spørsmål knyttet til utløsning og distribusjon av jord- og flomskred i Ottadalen undersøkt ved hjelp av feltarbeid, laboratorieanalyser og fjernanalyser. Undersøkelsene viser at den dominerende utløsningsmekanismen for jord- og flomskred i Ottadalen er oppbygging av høyt poretrykk i lagdelinger hvor permeabiliteten endres i løsmassene. Oppbyggingen av poretrykk skjer som følge av stor vanntilførsel enten fra snøsmelting, nedbør eller en kombinasjon. Videre ble det vist, ved hjelp av fjernanalyser i ArcGIS, at den nordvendte dalsiden har en tydelig overvekt av skredløp. I studieområdet mellom Otta og Vågåmo ble 639 skredløp kartlagt, og av disse ligger 391, eller 61 %, i den nordvendte dalsiden mot 248, eller 39 % i den sørvendte dalsiden. Fordelingen av skredløp man ser i Ottadalen skyldes nok en rekke faktorer og årsaker, men den styrende faktoren virker å være de klimatiske forskjellene mellom de to dalsidene. Denne forskjellen skyldes først og fremst forskjellen i solinnstråling mellom de dalsidene, men påvirkes også av at den nordvendte dalsiden er leside og den sørvendte lo-side for de dominerende vindretningene. Dette gir blant annet store forskjeller i snømengde og -distribusjon mellom de to dalsidene. Kombinasjonen av større snømengder, forsinket snøsmelting og mindre opptørking som følge av mindre solinnstråling, fører mest sannsynlig til at løsmassene i den nordvendte dalsiden oftere ligger nærmere terskelen for utløsning av jord- og flomskred enn løsmassene i den sørvendte dalsiden. Dette gjelder særlig utover våren og mot sommeren når snøen i den sørvendte dalsiden allerede har smeltet, og gjør de nordvendte områdene spesielt sårbare for smelte- og nedbørsepisoder i denne perioden. På grunn av de klimatiske forskjellene mellom de to dalsidene kan det også tenkes at man finner større utbredelse av tele i de nordvendte områdene enn i de sørvendte. Tele kan opptre i løsmassene som en impermeabel grense eller et glideplan, og forbindes gjerne med økt sannsynlighet for utløsning av jord- og flomskred. I tillegg til de klimatiske faktorene virker nedbørsfeltets og skråningens form og størrelse å spille en stor rolle i distribusjonen av skredløp i Ottadalen. Dette tydeliggjøres av at man i de konvergerende yttersvingene har større tetthet av skredløp enn i andre deler, noe som går igjen både i den nordvendte og den sørvendte dalsiden. Det er også indikasjoner på at faktorer som bergartenes strukturer, dominerende treart og dalsidens høyde påvirker distribusjonen av jord- og flomskred i Ottadalen.
dc.description.abstractThroughout history, the Gudbrandsdalen and Ottadalen area have been prone to several major landslides and debris flows, especially in connection with large spring floods that the area experiences on a regular basis. These landslides and debris flows often inflict damage to buildings and infrastructure, but fortunately rarely lead to loss of life. Landslides and debris flows are usually triggered as a result of either heavy rainfall, snowmelt or a combination of both. With a changing climate it is expected that the number of events will increase in the coming years. To avoid loss of life and damage to infrastructure in future landslide and debris flow events, an even greater understanding of these types of landslides is important. In this thesis, questions related to the triggering and distribution of landslides and debris flows in Ottadalen are investigated by means of fieldwork, remote sensing, and laboratory analyses. These investigations show that the dominant release mechanism for landslides and debris flows in Ottadalen is the build-up of high pore pressure between layers where the permeability changes in the soil. The build-up of pore pressure occurs as a result of a large influx of water from either snowmelt, precipitation or a combination of both. Furthermore, remote sensing in ArcGIS showed that there is a greater occurrence of landslides and debris flow paths on the north-facing slope than the south-facing slope. In the study area between Otta and Vågåmo, 639 landslide and debris flow paths were mapped. Of these, 391 (61%) are on the north-facing slope versus 248 (39%) on the south-facing slope. The distribution of avalanches seen in Ottadalen is likely due to several factors, with the governing factor being the climatic differences between the two valley slopes. This is primarily due to differences in solar radiation between the slopes. However, it is also affected by the fact that the north-facing slope is the lee side, and the south-facing slope is the windward side, for the dominant wind directions in the area. This results in, among other things, large differences in the amount and distribution of snow between the two slopes. The combination of more snow, delayed snowmelt, and less drying means that the soil on the north-facing slope often has a higher water content than the soil on the south-facing slope. As a result, the soil on the north-facing slope is often closer to the threshold for triggering landslides and debris flows than the soil on the south-facing slope. This is especially important during the spring and into the summer when the snow on the south-facing slope has already melted, making the north-facing slope particularly vulnerable to episodes of high snowmelt and precipitation during this period. Due to the climatic differences between the two valley slopes, it is also possible that the north-facing slope has more widespread and long-lasting areas of frozen ground than the south-facing slope. Frozen ground can act as an impermeable boundary or a sliding plane, and is often associated with an increased probability of landslides and debris flows. In addition to climatic factors, the size and shape of the slope and the precipitation field likely play a major role in the distribution of landslides and debris flows in Ottadalen. This is highlighted by the fact that the converging outer bends have a greater density of landslide and debris flow paths than other parts of the valley, regardless of slope orientation. There are also indications that factors such as the structure of the bedrock, the dominant tree species, and the height of the valley slope affect the distribution of landslides and debris flows in Ottadalen.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUtløsning av jord- og flomskred - Hvordan skråningens orientering påvirker utløsning av jord- og flomskred i Ottadalen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel