Etterlattes behov for støtte ved selvmord

Abstract

Bakgrunn: Når et menneske velger å ta sitt eget liv, sitter etterlatte ofte igjen med sterke sorgreaksjoner og ulike behov for støtte. Sykepleiere kan møte etterlatte gjennom ulike instanser, og bør ha kunnskap om hvordan dette kan følges opp på en best mulig måte. Dette kan være svært krevende og vanskelig. Hensikten med denne oppgaven er å belyse etterlattes opplevelser av å miste en nær til selvmord, deres behov for støtte, og sykepleierens rolle i møte med dem. Litteraturstudie brukes her som metode for å undersøke temaet. Helsepersonell blir i denne oppgaven brukt om både sykepleiere, leger, ambulansearbeidere, psykiatriske sykepleiere og annet profesjonelt personell i et støtteapparat i helsevesenet. Målet med oppgaven er å bidra med å gi en innsikt i hvordan selvmordsetterlatte ønsker å bli møtt, og helsepersonells utfordringer med å møte dem på en god måte.

Metode: Denne litteraturstudien tar for seg 9 utvalgte forskningsartikler. Pensumlitteratur fra sykepleierstudiet og andre relevante fagbøker er benyttet som supplementær kunnskap.

Resultat: Opplevelsen av stigmatisering, følelser knyttet til skyld og skam, og å bli møtt med en dømmende holdning er gjennomgående for flere av de etterlatte i forskningen.

Konklusjon: Etterlatte ved selvmord møtte ofte på utfordringer som negative holdninger, stigmatisering, sosial isolasjon og ensomhet. Sykepleiere bør møte de etterlatte med åpenhet, respekt, kunnskap og bevissthet rundt deres holdningsmessige reaksjoner. Å opptre profesjonelt, være bevisste på egne holdninger og å fokusere på helsefremmende interaksjon var viktige poeng som ble belyst. Individuell behandling ble også trukket frem som essensielt for å ivareta etterlattes behov for støtte. Med en god og profesjonell kvalitet på samhandlingen, kan sykepleiere bidra til raskere progresjon i de etterlattes sorgprosess, og også i ytterste konsekvens også kunne forhindre nye selvmord.

Nøkkelord: Etterlatte, selvmord, opplevelser, støtte, sykepleie.

Background: When a person chooses to take their own life, survivors are often left with strong grief reactions and different needs for support. Nurses can meet survivors in various ways, and should have knowledge of their grief, so this can be followed up in the best possible way. This can be very demanding and difficult. The purpose of this task is to shed light on survivors' experiences of losing a loved one to suicide, their need for support, and the nurse's role in meeting with them. Literature study is used here as a method to investigate the topic. In this assignment, health personnel are used for nurses, doctors, ambulance workers, psychiatric nurses and other professional personnel in the healthcare system. The aim of this thesis is to help provide an insight into how suicide survivors want to be met, and health professionals' challenges of meeting them in a good way.

Method: This literature study deals with 9 selected research articles. Curriculum literature from the nursing program and other relevant textbooks have been used as supplementary knowledge.

Result: The experience of stigma, feelings of guilt and shame, and being met with a judgmental attitude is common to several of the survivors in the research.

Conclusion: Survivors of suicide often encountered challenges such as negative attitudes, stigma, social isolation and loneliness. Nurses should meet the bereaved with openness, respect, knowledge and awareness of their attitudinal reactions. Acting professionally, being aware of one's own attitudes and focusing on health-promoting interaction were important points that were highlighted. Individual treatment was also highlighted as essential to meet the needs of survivors for support. With a good and professional quality of interaction, nurses can contribute to faster progression in the bereaved's grief process, and also in the extreme consequence also be able to prevent new suicides.

Keywords: Survivors, suicide, experiences, support, nursing.