Borettslagsmodellen - for god til å være sann?

Abstract

Hovedregelen i skatteloven er at gevinst skal skattlegges, men det har blitt innført en rekke fritaksregler som unntak fra hovedregelen. Skattyter har etter innføringen av unntaksreglene funnet metoder for å kombinere reglene, for å unngå beskatning. Det kan stilles spørsmål til om skattefritaksreglene har fått for stort anvendelsesområde og er i strid med sitt formål og lovgivers intensjon. I denne oppgaven ser vi på om bruk av skattefritaksregler kan bli rammet av reglene om gjennomskjæring. Gjennomgangen illustreres gjennom borettslagsmodellen hvor vi vurderer de ulike trinnene i modellen isolert sett, og som helhet. Oppgaven besvares ved bruk av juridisk metode. Oppgavens problemstilling er: «Med borettslagsmodellen som eksempel: Hvorvidt rammes sammensatte transaksjoner, som kombinerer flere skattefritaksregler, av reglene om gjennomskjæring?»

Oppgavens drøfting bygger på aktuelle rettskilder. I oppgaven gir vi først en innføring i borettslagsmodellen, og presenterer et fiktivt eksempel med latent tomtegevinst som blir anvendt i store deler av drøftingen. Deretter gis det en generell redegjørelse om reglene for skattefri omorganisering, fritaksmetoden og gjennomskjæring. I kapittel 5 og 6 diskuteres det om enkelttrinnene i borettslagsmodellen kan gjennomskjæres. Her trekkes det også inn andre skatteregler for å belyse aktuelle momenter i vurderingen av gjennomskjæring. Deretter drøftes borettslagsmodellen som helhet, mot reglene for gjennomskjæring i oppgavens kapittel 7. Til slutt utvider vi eksemplet til å også omfatte prosjektgevinst.

Ved å følge trinnene i borettslagsmodellen har vi funnet at når ulike regler for skattefritak kombineres, så er hver enkelt transaksjon innenfor loven og i henhold til lovgivers intensjon. Problemet oppstår når vi ser flere transaksjoner i sammenheng og vurderer transaksjonene som en helhet. Borettslagsmodellen fører til et endelig skattefritak, som strider mot formålet til fritaksmetoden og særreglene om skattefri omorganisering. Når vi diskuterer borettslagsmodellen som helhet har vi funnet at grunnvilkåret og flere momenter ved totalvurderingen i sktl. § 13-2 for gjennomskjæring, klart er oppfylt. Samtidig er det momenter i forarbeidene som tilsier at disposisjonsrekken ikke kan gjennomskjæres. Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon før sktl. § 13-2 har fått anvendelse i praksis. Vårt syn er likevel at borettslagsmodellen utnytter reglene i for stor grad.

The main rule of the Norwegian Taxation Act is to tax profits, however, The Taxation Act has introduced exemptions to the main rule. After the introduction of the exemption rules, taxpayers have found methods to combine these rules, to avoid taxation. Some of these combinations might lead to overly extensive use of tax exemptions. In this thesis, we look into if the combination of tax exemptions can be affected by the statutory General Anti-Avoidance Rule (GAAR). This is illustrated through reorganization of property to housing cooperatives. We will be assessing each step in the chain of transactions individually, and the process as a whole. The thesis is answered using legal method. The research question on this thesis is: «Whether a combination of tax exemptions can be affected by the statutory General Anti-Avoidance Rules, illustrated through reorganization of property to housing cooperatives?»

The discussion of the thesis is based on current legal sources. First, we give an introduction to Norwegian housing cooperatives. We will also introduce an example that will be used throughout the thesis. Further, we give an introduction to the rules for tax-free reorganization, the exemption method and GAAR. In chapters 5 and 6, we discuss whether each step of the reorganization of property to housing cooperatives individually can be affected by GAAR. Other tax rules are also included to shed light on relevant aspects. In chapter 7, we discuss the steps of completing the reorganization of property to housing cooperatives as a whole. Finally, we also include project gains in the example.

By looking into reorganization of property to housing cooperatives, we have found that the combination of several tax exemptions individually is within the law, but seeing the chain of transactions as a whole, they might not be. The reorganization leads to a final tax exemption, which is not according to the intentions of neither the exemption method, nor the rules for tax-free reorganization. When we see the reorganization as a whole, we have found that the basic requirement for using the GAAR in the Tax Act § 13-2 and several elements in the overall assessment are fulfilled. However, there are elements in the preparatory work that suggests that the GAAR should not be applied. Therefore, we find it challenging to conclude when the statutory GAAR has not yet been applied. Our view is that the reorganization of property to housing cooperative utilizes the rules to an excessive degree.