"Folkehelse og livsmestring" - et tverrfaglig tema med stort potensiale

Abstract

Tema for denne masterstudien er forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Bevisstheten rundt psykisk helse har vært økende de siste tiårene, og med dette også bevisstheten rundt behovet for forebygging. Skolen er et samlingspunkt for barn og unge i Norge, og dermed en god arena for dette. I 2020 ble «Folkehelse og livsmestring» innført som et tverrfaglig tema i norske skoler for å møte nettopp denne utviklingen. Det er derfor interessant å undersøke hvordan dette temaet vil kunne bidra inn mot det forebyggende arbeidet knyttet til psykisk helse. Målet er å bidra til at undervisningen møter elevenes behov på best mulig måte, og på denne måten bidra til at føringer legges for at kvaliteten kan sikres.

Studien gjennomføres ved hjelp av kvalitative intervjuer på norske ungdomsskoler, hvorav det ble gjennomført seks dybdeintervjuer med lærere/miljøarbeidere, og to fokusgrupper med henholdsvis seks og syv elever. Det ble benyttet elementer fra en abduktiv-induktiv metode med inspirasjon fra Grounded theory for å best fange opp informantenes opplevelser rundt tematikken. De empiriske funnene er drøftet i lys av tidligere teori og forskning. Resultatet ble fem hovedkategorier som belyser viktige elementer knyttet til en optimal gjennomføring av «Folkehelse og livsmestring».

Funnene viser til at gjennomføringen av «Folkehelse og livsmestring» per nå ikke er optimal. Elevene er ikke klar over at de har om temaet, og lærerne/miljøarbeiderne innrømmer at dette tidvis nedprioriteres. Målet til lærerne/miljøarbeiderne er at undervisningen skal gjennomsyre elevenes skolehverdag, men slik det er nå resulterer dette i at undervisningen forsvinner slik at elevene ikke klarer å se sammenhengene eller plukke opp poengene. Det er et behov for flere og tydeligere krav fra UDIR knyttet til dette temaet, da mange har troen på at dette vil kunne sikre kvaliteten på undervisningen. Videre må skolene legge opp til mer samarbeid på tvers av fagfelt og klasser for å best kunne benytte seg av tilgjengelige ressurser. Dette vil blant annet kunne legge til rette for at all tilgjengelig kompetanse vil kunne benyttes. Ved å la elevene medvirke og vise at deres stemme teller vil elevenes følelse av ansvar kunne øke, de vil kunne bli mer interesserte i å lære, og relasjonene mellom lærere/miljøarbeidere og elever vil kunne bli bedre. Funnene i denne studien kan være nyttige i utformingen av mer konkrete krav og retningslinjer for gjennomføringen av «Folkehelse og livsmestring».

The topic of this master’s thesis is preventative mental health work in Norwegians schools. In recent decades awareness of mental health has been increasing, and with this the awareness of the need for prevention. The school is a meeting point for most children in Norway, and is thus a good arena for preventative work. In 2020, a topic named “Folkehelse og livsmestring” that can be translated to "Public health and life skills" was introduced as an interdisciplinary theme in Norwegian schools as an answer to this development. It is therefore interesting to investigate how this topic can contribute to the preventative work related to mental health. The aim of this thesis is to contribute so that the lessons are aligned with the students' needs in the best possible way. Furthermore, the hope is that clearer guidelines will be set in place to help ensure the quality of the topic.

The study is conducted through qualitative interviews at Norwegian upper secondary schools, of which there were six in-depth interviews conducted with employees, and two focus groups with six and seven students. Elements from an abductive-inductive method with inspiration from Grounded theory were used to best capture the informants' experiences with the topic. The empirical findings are discussed considering previous theory and research. The analysis resulted in five main categories that shed light on essential elements related to an optimal implementation of «Folkehelse og livsmestring».

The findings indicate that the implementation of "Folkehelse og livsmestring" as it is now, is not optimal. The students are not aware that they have the topic, and the staff admits that this occasionally have been given a lower priority. The goal of the employees is that the topic should permeate the students' everyday school life, but as it is now this results in the topic being invisible for the students. They are unable to see the connections or see the points that the teachers are trying to make. There is a need for more and clearer guidelines and requirements from UDIR related to this topic, as many believe that this will help ensure the quality of teaching. Furthermore, the schools must plan for more collaboration across disciplines and classes to be able to make best use of all available resources. By letting the students participate and show that their voice matter, the students' sense of responsibility can increase, they can become more interested in learning, and the relationships between employees and students will be better. The findings of this study may be useful in formulating more specific requirements and guidelines for the implementation of "Folkehelse og livsmestring".