Forebygging som politiets primærstrategi

Abstract

Masteroppgaven vår ble skrevet som et resultat av vår interesse for politiet, Nærpolitireformen og arbeid knyttet opp mot ungdom. Vi ønsket å undersøke om Nærpolitireformen har ført til at det reaktive politiarbeidet i større grad prioriteres enn det proaktive, i tillegg til hvordan Nærpolitireformen har påvirket kvaliteten i det forebyggende politiarbeidet. Den 22. juli 2011 ble det gjennomført terrorangrep på Regjeringskvartalet og på Utøya. I etterkant av dette undersøkte 22. juli-kommisjonen politiets innsats under terrorangrepene, slik at man i ettertid kunne trekke lærdom fra politiets håndtering av terroren. Resultatet av dette ble Nærpolitireformen, som er etatens største reform noensinne. Reformen har ført til store endringer i norsk politietat, med blant annet en reduksjon av politidistrikter og at flere lensmannskontorer har blitt nedlagt. Politiet har i etterkant av dette blitt sentralisert i mye større grad enn tidligere. I tillegg er etaten preget av en sterkere styring og formalisering.

Empirien i oppgaven er utgangspunktet for vår drøfting i analysen og den baserer seg på intervjuer av ansatte ved Forebyggende avsnitt fra en politistasjon i Trøndelag politidistrikt og fra en politistasjon i Øst politidistrikt. Vi stilte krav til at intervjuobjektene skulle ha 10 års ansiennitet i politiet. Intervjuobjektene har opplevd politietaten både før og etter innføringen av reformen, noe som er svært sentralt for å kunne kjenne til nærpolitiets innvirkning på etaten. Under intervjuene har intervjuobjektene svart på spørsmål som omhandler deres tanker om kvalitet, bemanning, prioriteringer, ungdomskriminalitet og nasjonale føringer.

Vi ønsket å arbeide ut ifra følgende problemstilling: Har Nærpolitireformen ført til at det akutte politiarbeidet i større grad prioriteres, enn det forebyggende arbeidet med ungdomskriminalitet?

Noen av våre funn viser at politiet i større grad prioriterer arbeidsoppgaver som er enkle å tallfeste, men som er mindre viktige. Tanken bak Nærpolitireformen var en politietat med et stort fokus på kvalitet i arbeidet og nærhet til befolkningen, men likevel har Nærpolitireformen fått mye kritikk. Vår konklusjon kan vise til sentrale momenter rundt reformens innvirkning på det forebyggende politiarbeidet.

This master thesis will examine the Norwegian police reform, “Nærpolitireformen” (the ‘Reform’) and associated work relating to youth. We want to examine whether the Reform has resulted in a greater priority of reactive police work rather than a proactive one, and in turn whether the Reform with its priority has affected the quality of preventive police work. On the 22nd of July 2011, Regjeringskvartalet and Utøya in Norway was subject to a terror attack. In the aftermaths of the attack, the Norwegian police and its efforts under the attacks were subject to examination and scrutiny. This resulted in the introduction of the Reform, which to this date is the most extensive reform that the Norwegian police has ever been subject to. The Reform has led to major changes in the police force, such as reductions in police districts, and several minor police offices being closed. The police have subsequently been centralized to a greater extent than before. Additionally, stronger management and formalization has been introduced.The new Reform places great emphasis on assessing and strengthening the quality of police work. The main goal of the Regulation was to establish a police force which are both more visible and present in the public.

The empirical data in this thesis will serve as the starting point for our discussion in the analysis. The data is based on interviews conducted with employees at the preventive section at a police station in Trøndelag police district and from a police station in Øst police district. In order to gain valuable insight in the situation both prior and post the implementation of the Regulation, the interviewees had to have at least 10 years of work experience from the police. This was crucial in order to assess the Reforms impact on the police. During the interviews, the interviewees answered questions about their thoughts on quality, staffing, prioritization, juvenile delinquency, and national guidelines.

Based on the above, this thesis will assess: whether the Reform has led to acute police work being given greater priority, than preventive work with juvenile delinquency?

Some of our research indicate that the police give greater priority to work tasks that are easy to quantify, but are less important. The intention of the Reform was to ensure quality driven police force, nonetheless, the Reform has received a lot of criticism. Our conclusion can refer to important information on the police reforms impact on preventive policing.