I hvilken grad har skolevegring, frafall og profesjonsverdier blitt fremskrevet i reformer og tatt til følge i grunskolen de siste 25 årene?

Abstract

Grunnskolen i Norge skal sørge for opplæring av god kvalitet uavhengig av elevenes ulike forutsetninger. I arbeidet med å skape en inkluderende skole kan det se ut som noen faller fra underveis. Det kan være ulike grunner til dette. Problematikken knyttet til skolevegring og frafall ser ut til å kunne gi negative konsekvenser både for enkeltelever og samfunnet generelt. Profesjonsverdier kan tenkes å motvirke problemet. Vi har i denne studien benyttet oss av en kvalitativ tilnærming. Gjennom dokumentstudier har vi undersøkt reformarbeid i den norske grunnskolen de siste 25 årene, og sett på endringer over tid. Dokumentstudiet tar utgangspunkt i en sosial konstruktivistisk tilnærming. Slik har vi fått innsikt i hvilke reformidéer, prioriteringer og satsinger som har vært gjeldende i perioden. Gjennom dokumentene vi har analysert ser vi et ønske fra Stortinget og regjeringen om økt kvalitet i skolen for å sikre fremtidens behov for kompetanse, trygge og aktive elever samt en inkluderende skole med lærere som er tett på eleven. Vi ser også at mye av dette har funnet veien inn til læreplanverket selv om andre ord enn de vi har i vår problemstilling, er benyttet. Vi har sett på ulike typer teori som vi anser som relevant for studien. For å undersøke reformarbeid og hvordan organisasjoner tar i bruk nye organisasjonsoppskrifter og endrer seg over tid har vi sett på institusjonell teori og translasjonsteori. Vi har inkludert teori om verdibasert ledelse i studien. Dette fordi vi anser ledelsesformen som velegnet å benytte i grunnskolen. I denne studien har vi tatt for oss de institusjonelle betingelsene for reformarbeid. Iverksetting og implementering av politiske mål og reformer har ikke vært del av vår analyse.

The object of the Norwegian primary school is good quality education. The pupils’ different prerequisites are not supposed to make a difference. While trying to make a school that is including everyone, it might seem that some drop out along the way and there might be different reasons as to why. School refusal and dropout seem to cause difficulties both for the pupil and for the society in general. Professional values might be a part of the solution to the problem. In this qualitative document study, we have analyzed policies and areas of priority in the Norwegian primary school over the last 25 years and focused on changes over time. The basis of this document study is a social constructivist approach that has given us an overview of the policies and priorities during the period. Via the documents analyzed, we see that the Storting and the government want to increase school quality to secure tomorrow’s needed knowledge, facilitate for active and safe pupils along with an inclusive school where the teachers are working closely with the pupils. In the National Framework for basic skills, we find issues related to ours even, if written in other words. Throughout this study, we have focused on theory we find suitable for how policies are conceptualized and how organizations adopt new ideas and recipes and change over a period of time. For this purpose, we have analyzed institutional theory and translation theory. We have included theory of value-based leadership in our study because we consider this kind of management to be suitable for the Norwegian primary school. In this study, we have considered the institutional conditions for policies. Realization and implementation of political goals and policies have not been part of our analysis.