Fra politikk til bærekraftige enhetsledere - Er FNs bærekraftsmål blitt en styrende strategi for enhetsledere i Trondheim kommune?

Abstract

FNs bærekraftsmål er beskrevet som det politiske hovedsporet nasjonale myndigheter vil følge i møte med vår tids store utfordringer. Trondheimspolitikere fulgte opp dette i 2020 ved å vedta at bærekraftsmålene skal innarbeides i alle kommunens planer, budsjetter og rapportering. Det snakkes og skrives mye om bærekraftsmålene både politisk og i mediene, men hvordan ser dette ut på enhetene som produserer tjenester for kommunens befolkning? Har bærekraftsmålene befestet seg og vektlegges de i enhetsledernes beslutninger? Vi har i denne masteroppgaven forsøkt å forstå hvordan enhetsledere i Trondheim Kommune ser på FNs bærekraftsmål. Vi har konkretisert dette i problemstillingen:

I hvilken grad vektlegges FNs bærekraftsmål blant enhetsledere i Trondheim kommune?

Politikernes klare mål for administrasjonen om FNs bærekraftsmål er sentralt. De ønsker at målene skal være kjent for alle kommunens ansatte og medarbeiderne skal kunne være gode ambassadører for målene. For å kunne belyse vår problemstilling nærmere, formulerte vi tre forskningsspørsmål vi ønsket å se nærmere på. For det første lurte vi på om enhetslederne opplever å ha tilstrekkelig kunnskap om FNs bærekraftsmål og hvilke holdninger de har til målene? Videre så vi på om enhetslederne opplever at bærekraftsmålene er brukt i styringsdokumenter og i hvor stor grad disse dokumentene blir benyttet i daglige beslutninger. Og til slutt spurte vi enhetslederne om hvilke barrierer de opplever i arbeidet med FNs bærekraftsmål i sin hverdag.

Vi valgte å gjennomføre en flermetodestudie der vi kombinerte data innhentet fra en spørreundersøkelse sendt til alle kommunenes enhetsledere, samt data fra intervju med et mindre utvalg enhetsledere. Gjennom å bruke prinsipal-agent teori, translasjonsteori og teorier om kunnskapsdeling har vi belyst enhetsledernes vurdering av hvordan bærekraftsmålene påvirker deres daglige beslutninger. Våre funn er i hovedtrekk at bærekraftsmålene i liten grad vektlegges i enhetslederne daglige avgjørelser. Lederne synes å ha både kunnskap, ønske og handlingsrom til å jobbe med bærekraftsmålene, men da målene i liten grad kommer til syne i enhetsavtalene eller i rapportering tilbake til administrasjonen, får de lite fokus. Enhetenes ressurser bindes i stor grad opp i daglig drift, og manglende kunnskapsdeling internt i kommunen, samt vanskeligheter med å oversette målene til den lokale konteksten fremstår som betydelige barrierer for videre arbeid med målene.

The UNs sustainable developments goals (SDG) is described as the main political lead that the national goverment of Norway wants to pursue to meet our times greatest challanges. The political establisment of Trondheim followed suit with a resolutions in 2020. The resolution proclaimed that the SDGs should be visible in all of the municipal documents, budget and reporting. The SDGs is to a great extent talkt about in media and in politics, but how does this appear in the units that produces the majority of public services for the residents in the city of Trondheim? Has the SDGs manifested itself amongst the unit leaders? In this master thesis we have tried to understand how the unit leaders in Trondheim muicipality looks upon the SDGs. We have abstracted this to a thesis question:

To what extent is the UNs SDGs emphasized by the unit leaders in Trondheim?

The politicians have a clear view about the SDGs for the municipality of Trondheim. They wish that the SDGs is known by all employees and that the employees should act as good ambassadors for the goals. To be able to shed some light on the thesis questions, we formulated 3 research questions that we want to investigate. To begin with, we want to look at if the unit leaders have enough knowledge about the SDGs. We then wonder if the unit leaders think that the SDGs is visible in the management documents and to what degree these documents is used in day to day decisions. Lastly we asked the unit leaders which barriers they experience in their everyday work setting regarding the SDGs.

We chose to perform a mixed methods study where we combined data from a survey sent to all unit leaders, and data from interviewing a small number of unit leaders. By using pricipal-agent theory, translations theory and knowledgemanagenent theory, we have tried to illiminate the unit leaders decisions on how the SDGs affect their daily choices. The unit leaders seems to have ample knowledge, the wish for and the room for maneuver to work with the SDGs, but the SDGs is to a small degree visible in the units agreement and it is sparingly mentioned in the reports for the leaders of the administration. The units resources is largely connected to the day to day operations, and the internal sharing of knowledge is lacking. This combined with problems with the translations of the SDGs to local context is seemingly great obstacles for further work with the goals for the units.