"... og i neste øyeblikk skal man være der for å hjelpe dem." En kvalitativ studie om hvilke utfordringer barnevernsarbeidere opplever i arbeidet med oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse.

Abstract

Denne masterstudien er en kvalitativ studie basert på intervju av saksbehandlere i barneverntjenesten. Studien ønsket å belyse utfordringer knyttet til oppfølgingen foreldre får fra barneverntjenesten etter omsorgsovertakelse. I forskningsprosjektet ble det utformet følgende problemstilling: Hvilke utfordringer opplever barnevernsarbeidere i arbeidet sitt med oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse? Dette undersøkes med intervju av seks saksbehandlere i den kommunal barneverntjeneste. Informantene jobber ved ulike barnevernskontor og har ulike fartstid og erfaringer i barnevernet. Analyseprosessen er gjennomført med elementer fra Stegvis-deduktiv induktiv metode. Funnene er drøftet opp mot tidligere forskning om blant annet hvordan foreldre opplever oppfølgingen fra barneverntjenesten, hvilke behov foreldre har, bakkebyråkraten som iverksetter av politikken og relevant teori om blant annet barneverntjenestens mandat, familievernkontorets rolle og kritikk fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Studien har en fenomenologisk – hermeneutisk tilnærming som tar utgangspunkt i saksbehandlernes egne erfaringer knyttet til utfordringer i oppfølgingsarbeidet. Studien sikter å gi en større forståelse og bredere kunnskap om de utfordringene saksbehandlere møter i arbeidet sitt og samarbeidet med foreldre etter at de har vurdert at foreldre ikke kan ha omsorgen for barna sine lenger. De siste årene har det skjedd endringer i både praksis og holdninger i dette arbeidet. De empiriske funnene viser at saksbehandlere synes dette er et krevende felt i arbeidshverdagen deres. Det er både forhold hos saksbehandler og deres holdninger og verdier, strukturer og rutiner innad i barneverntjenesten, samt foreldres væremåte som er forutsetningen for hvordan oppfølgingen foregår. Masterstudiens funn er drøftet og presentert i tre hoveddeler. Første del viser til utfordringer knyttet til barneverntjenestens dobbeltrolle. Barnevernet skal hjelpe barn og familier, samtidig som de kan gripe inn ved tvang når det er nødvendig. Andre del tar for seg utfordringer rundt det å oppnå tillit mellom foreldre og barnevernet/saksbehandlerne. Og siste del viser til utfordringer saksbehandlere opplever i forbindelse med organisering, gjennomføring og veiledning knyttet til samvær mellom foreldre og barn.

This master thesis is a qualitative studie based on interviews with caseworkers in the children’s protection services. The study aims to demonstrate the challenges related to the follow-up service received by parents after a child has been take into care. Therefore, this project aims to answer the following research question: What challenges do child care officers meet in the follow-up service of parents after a child has been taken into care? This is investigated using interviews from six caseworkers working for the local, state-run children’s protection service. The interviewees work at different children’s protective service offices, have worked for different durations and have varying experience from working in this field of care. To analyse the findings, the study uses elements from the qualitative Stepwise-Deductive Induction method. The findings are discussed in comparison to earlier research into how parents experience the follow-up service from the children’s protection, parent’s needs, street level bureaucracy implementing guidance and policy, relevant theories on the children’s protection service's mandate, the role of the family protection office and criticism from the European Court of Human Rights.

The dissertation utalises a phenomenological-hermeneutic paradigm based on the caseworkers own experiences related to challenges faced in the follow-up work. This research aims to give a greater understanding og broaden the knowledge about the challenges caseworkers face in their work and cooperation with parents after the decision for a child to be taken into care. In the past years, both practice and opinions have changed on how this work is undertaken. The empirical findings show that caseworkers find these changes are challenging in their everyday work. The follow-up routine varies based on the individual caseworkers’ own work relation, their values and opinions, structures and routines at the children’s protection service office and the nature of the parent in question. This master thesis’ findings are discussed and presented in three main sections. Firstly, the challenges connected to the children’s protection service’s double role. Secondly, building trust between the parent and the caseworkers, and finally the last section shows the challenges caseworkers experience in relation to the organisation, leadership and execution needed for contact between parents and children.