| dc.description.abstract | I barnevernsinstitusjoner møter miljøterapeuter barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Ungdommene har store behov, både for anerkjennelse, bli sett, hørt og få hjelp til hvordan deres hverdag skal være. Miljøterapeutenes arbeid blir å gi dem god omsorg, kjærlighet og trygghet, samt lære ungdommene grenser; både egne og andres. Denne masteroppgaven vil vise hvordan miljøterapeuter kan bruke hund som et verktøy i miljøterapien og hva som skal til for å kunne bruke hunder på denne måten. Forskning viser at hunder har en positiv effekt på mennesker, da spesielt barn som er nysgjerrige på hunder (Braastad, 2013).
Internasjonalt brukes hunder til terapeutiske formål i større grad enn det gjør her i Norge. Eksempelvis i USA, har de egen utdannelse for servicedyr til barn med autismespekterforstyrrelser. Her i Norge finnes det noen utdanningsprogrammer, kurs og videreutdanninger med dyr i fokus; slik som dyreassistert intervensjoner på Universitetet i Ås, men lite som aktualiserer seg direkte på spesifikk bruk av dyr til enkeltformål.
Miljøterapi er den største jobben som gjøres på en barnevernsinstitusjon, der man møter barn og ungdom i sin hverdag. Miljøterapien er med på å skape trygghet og en meningsfylt hverdag for barna og ungdommene som bor på en barnevernsinstitusjon. Bruk av hund i miljøterapien har ikke vært like utbredt som et verktøy, slik som ulike samtaleteknikker, kunstterapi eller musikkterapi. Her er det kreativiteten som kanskje setter en stopper. De siste årene, i lys av den globale Koronapandemien, har barn og ungdoms hverdag blitt belyst i media i større grad. Vi, de voksne, skal kunne gi dem en meningsfylt hverdag og skåne dem fra det vanskelige som isolasjon og smittevern kan føre med seg. Her har også kreativiteten blitt belyst: Hvordan kan vi gi dem en meningsfylt hverdag?
Formålet med denne masteroppgaven er å vise hvordan hunder kan brukes som verktøy i det daglige miljøterapeutiske arbeidet på barnevernsinstitusjoner. Dette vil bli belyst gjennom en teoretisk forståelsesramme, kunnskapsgrunnlag på hund, den atferd og miljøterapi. Oppgaven er basert på ulik litteratur brukt iblant annet utdanningen i Dyreassisterte Intervensjoner på Universitetet i Ås.
Mine funn i denne masteroppgaven har sitt utgangspunkt i totalt 8 informanter. 6 av informantene jobber innenfor en gren i barnevernet, der alle har miljøterapi som hovedgrunnlag for deltakelse. De 2 siste informantene er hentet inn på bakgrunn av deres kompetanse med hund, og bruk av hunden til terapeutiske formål.
Masteroppgavens problemstilling:
Hvordan kan vi bruke hunder i miljøterapeutisk arbeid med ungdom i barnevernsinstitusjon?
Etterfulgt av følgende forskningsspørsmål:
• Hvordan kan en hund hjelpe til med å tette mellomrommet mellom en miljøterapeut og et barnevernsbarn?
• Hvilke risikofaktorer har vi ved bruk av hund i miljøterapi?
• Hvilke ressurser vil en hund gi oss i miljøterapien?
• Kan man implementere Grønn Omsorg i barnevernsinstitusjon?
Metoden som er brukt i denne oppgaven er kvalitativ forskningsmetode. For å kunne besvare problemstillingen over var det viktig å ha muligheten til å gå i dybden av det informantene sa; noe som ikke hadde kommet frem ved en kvantitativ forskningsmetode. Oppgaven har et vitenskapsteoretisk ståsted i hermeneutikk og fenomenologi. Den kvalitative forskningen har inneholdt 8 dybdeintervjuer og en stegvis-deduktiv-induktiv analysemetode av datamateriale (Tjora, 2010).
Funnene i min forskning har resultert i denne masteroppgaven. Mine funn er satt i sammenheng med tidligere forskning og litteratur på bruk av hund som verktøy i terapeutiske formål. Gjennomgående i prosjektet har det vist seg at det ikke er mye forskning på hund som verktøy i miljøterapi. Det er dog noe forskning som viser bruk av hund til andre terapeutiske formål enn i barnevernet, slik som ulike typer sykehus og med eldre mennesker, for å nevne noe.
Ut fra min tolkning av tidligere forskning er at miljøterapeutiske verktøy ikke er så utbredt som man kanskje kan tro. Flere informanter i min forskning forteller at de ikke bruker noen spesielle verktøy i sitt miljøterapeutiske arbeid, bortsett fra det de har i sin underbevissthet. Det vil si at de ikke bruker noe som er skriftlig forankret, men som de bruker uten å tenke over at er et verktøy; eksempelvis det å kjøre bil eller male.
Informantene legger vekt på mye av de samme tingene i intervjuene. Av det som oftest gikk igjen kom det frem følgende kategorier og underkategorier som vil gi svar på problemstillingen:
- Miljøterapeutisk forståelse
o Kommunikasjon mellom mennesker og hunder
o Hundens påvirkning i den miljøterapeutiske forståelsen
- Relasjon i miljøterapien og hundens effekt på relasjonsbygging
o Motivasjon
- Den utfordrende miljøterapien, mellomrommet
- Kompetanse på hund
o Risikovurdering ved bruk av hund i miljøterapien
o Kompetanse på kulturperspektiv
o Allergier og hygiene
o Det økonomiske perspektivet
Selve funnene blir diskutert i sammenheng med tidligere litteratur i samme kapittel.
Avslutningsvis vil jeg si at mine funn i denne masteroppgaven kan konkluderes i at hunder godt kan brukes som verktøy i miljøterapi. Men miljøterapi med et slikt verktøy er ikke for alle og en må tenke på at det først og fremst er kompetanse på hund og miljøterapi og relasjonskompetansen som vil gjøre dette mulig å gjennomføre. Det skal profittere barna og ungdommene, ikke være til et hinder. | |
| dc.description.abstract | In a child well fare facility, social workers meet children and adolescents in various difficult life situations. The adolescents have various needs of being seen, heard and in general confirmation in everything they do in their daily life. The social workers’ job is to bring them a safe environment with good care, love and to practice boundaries, both their own and others. This master thesis will show how social workers can use dogs as a tool in their environmental therapy, and what they need to have in place to use dogs in this line of work. Science show that dogs has a positive effect on people, especially children who is curious about dogs (Baarstad, 2013).
Internationally, dogs are used for various therapeutic purposes, much more so than in Norway. For example, in the USA, they have study programs for service animals directed for children within the autism spectrum. In Norway, there have been formed new study programs on the use of animals: Animal assisted interventions, which they have at the University of Ås, but none of them is specially intended to purpose directly.
Environmental therapy is the most important job that the social workers do in a social care facility, where they meet children and adolescents in their daily life. The environmental therapy is supposed to create safety and a meaningful everyday life for the children and adolescents in the facility. The use of dogs in this form of therapy has not been used as frequently as art therapy or music therapy. These last few years, in the light of the corona pandemic, children and adolescents’ daily life has been mentioned a lot in the media. We, the adults, must give them a meaningful life and to spare them form the difficulties of isolation and infection control. The creativity has also been talked about: how do we give them a meaningful life in this situation?
The purpose of this master thesis is to show how dogs can be used as tools in the daily environmental therapy in a social care facility. This will be shown though a framework of understanding, the knowledge on dogs, their behavior, and the general environmental therapy. The thesis is based on various literature used in, among other things, the literature of the study program Animal Assisted Therapy at the University of Ås.
My findings in this master thesis have its base in 8 different informants. 6 of the informants works within the social care occupational group, and all of them has their bases in environmental therapy, which was also their base of joining this project. The last 2 informants is collected on their background in their knowledge of dogs, handling, and the use of dogs as tools in therapeutic purposes.
This master thesis is:
How can we use dogs in environmental therapeutic work with children and adolescents in a social care facility?
With the following science questions:
• How can a dog help to close the gap between the social worker and the social care child?
• Which risk factors do we have on the use of dogs in environmental therapy?
• What recourses will a dog give the environmental therapy?
• Can we implement the use of green social work in an institusion?
My method, used in this master thesis is a qualitative science method. To answer my thesis, mentioned over, it is important to have the opportunity to go deeper into the informant’s answer, which I haven’t gotten in a quantitative method. The project also has a standing point in the theory of science through phenomenology and hermeneutics. The qualitative science method has included 8 in depth interviews and a step-by-step deductive method of the data (Tjora, 2010).
The findings have resulted in this master thesis. The findings are put together with previous science and literature on the use of dogs as tools in environmental therapeutic purposes. Throughout this project I have been aware that there is not much existing literature on the use of dogs in this line of work but is mostly used in other therapeutic purposes that can relate to environmental therapy in social care facilities, for example in hospitals and in elderly care.
The way I see it, reading previous literature on the topic, is that it is not used as much as you would think. Several of my informants tells me that they do not use a specific tool in their environmental therapy. They point out that they use driving in cars, painting and so on, but do not see this as a tool in their job.
The informants emphasize much of the same things. The most frequent that led to my categories was the following:
• The understanding of environmental therapy
o Communication between humans and dogs
o The dogs impact on the understanding ofenvironmental therapy
• Relations in the environmental therapy
o Motivation
• The difficult environmental therapy
• The competence on dogs
o Risk assessment when using dogs in environmental therapy
o Competence on the cultural perspective
o Allergies and hygiene
o The economic perspective
My findings will be discussed in the context with previous literature in the same chapter.
Finally, I will say that my findings in this thesis can conclude that dogs very well can be used as a tool in environmental therapy. But it is not for everyone, and we do need to think that first and foremost the competence on dogs, their behavior as well as the competence on relations and environmental therapy will make this possible. It must profit the children and adolescents, and not be a burden. | |
