"Æ e så heldig" - En kvalitativ studie av enslige mindreåriges erfaringer og opplevelser i bofelleskap

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke enslige mindreåriges opplevelser og erfaringer ved å bo på bofelleskap for gruppen. Problemstillingen er som følgende: Hvilke erfaringer og opplevelser har tidligere enslige mindreårige flyktninger fra å ha bodd på bofelleskap?

Studien legger kvalitativ metode til grunne for datainnsamling og diskusjon. Dybdeintervju er benyttet for datainnsamling hvor det er brukt en delvis strukturert intervjuform. Utvalget består av fire informanter som har bodd på bofelleskap for enslige mindreårige i Trøndelag. Resultatet av datainnsamling er fire intervjuer hvor lengden varierer mellom 40 til 55 minutter. Tidligere forskning på feltet og om gruppen er brukt i diskusjonen av datamaterialet.

Diskusjonen av intervjuene viser hvilken betydning bofelleskap hadde for informantene. Fritiden preges av venner og aktiviteter som ga sosial læring, mulighet for å danne relasjoner og reduserte ensomhet. I bofelleskap inngår ansatte og beboere i et samhold som kan trekkes paralleller til det å ha en alternativ familie. Omsorg, oppfølging og følelsen av at de ansatte bryr seg har en stor betydning for beboernes integrering og trivsel. Økonomi er et komplisert tema ettersom de økonomiske rammebetingelsene kan gå utover hverdagen til de ungdommene. Samtidig står personlig økonomi som en bekymring, men boveiledning kan være med å gi mestring i å budsjettere egen økonomi som kan gjøre det lettere å klare seg økonomisk når en senere bor selvstendig.

Boveiledning er med å lære beboerne å bli mer selvstendig som kommer til nytte når ungdommene flytter ut fra bofelleskapet. Det norske språk står sentralt hos informantene om hva som er viktig å lære og hva de har lært på bofelleskapet. Leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner, bofelleskapet eller skolen har en viktig betydning for å mestre det norske skolesystemet. I starten oppleves det som merkelig å bo med andre en ikke kjenner og har tett oppfølging av ansatte, men etter hvert blir en oftest venner med de man bor med. At huset har rom, er rent, har egne soverom og gode fasiliteter er noe som settes pris på etter botid på mottak. Gjennom oppfølging og informasjon fra ansatte spiller bofelleskapet inn i å integrere beboerne. Alle de nevnte elementene har en påvirkning på de enslige mindreåriges psykiske helse ettersom alt henger sammen med tilværelsen i et nytt land.

The purpose of this study is to investigate unaccompanied minor´s experiences with living in a collective housing for the group. The research question is: What experiences have previously unaccompanied minor refugees from having lived in collective housing? This study uses a qualitative approach for generating data and discussion. Interviews are used for generating data, where a semi-structured interview form is used. The data material consists of four interviews from former residents of a collective housing in Tronderlag. This resulted in interviews which lasted between 40 and 55 minutes. Previous research is used in the discussion of the data material.

The discussion of the interviews shows the significance the collective housing had for the informants. Free time is spent on friends and activities which gave social learning, opportunities for relationships and reduce loneliness. Employees and residents is a part of unity that draws parallels to family. Care, follow-up and the feeling of employees which cares have a great signicance for the resident´s integration and well-being. Echonomy is a complicated theme because of the economical framework conditions which can affect everyday life for the youth. At the same time, personal finances are a concern, but housing guidance can help to master budgeting one's own finances, which can make it easier to manage financially when one later lives independently.

Housing guidance helps to teach the residents to become more independent, which is useful when the young people move out of the collective housing. The Norwegian language is central to the informants when it comes to what is important to learn and what they have learned in the collective housing. Homework help under the auspices of voluntary organizations, the housing association or the school is important for mastering the Norwegian school system. In the beginning, it is perceived as strange to live with others you do not know and have close follow-up of employees, but eventually you usually become friends with those you live with. The fact that the house has rooms, is clean, has its own bedrooms and good facilities is something that is appreciated after living time at reception. Through follow-up and information from employees, the housing association plays a role in integrating the residents. All the mentioned elements have an impact on the mental health of unaccompanied minors as everything relates to life in a new country.