Staten, fylkeskommunen og Den kulturelle skolesekken

Abstract

Denne masteroppgaven er en komparativ studie av Den kulturelle skolesekken (DKS) i to norske fylker, Møre og Romsdal og Nordland. Årsaken til at valget falt på disse to, er at de er de likeste fylkene som ikke har vært gjenstand for fusjon som følge av regionreformen i 2020. Målet har vært å studere graden av samsvar mellom statens forventninger og fylkeskommunale mål for Den kulturelle skolesekken, samt se nærmere på hvordan arbeidet med ordningen i førstelinjen i to fylker påvirkes av styring fra de to forvaltningsnivåene.

Teoretisk materiale som er benyttet for å belyse temaet er i hovedsak hentet fra flernivåstyring og Michael Lipsky sin teori om bakkebyråkratiet. I tillegg er det på bakgrunn av empiriske funn underveis lagt til noe mer teori og begrepsforklaringer der det etter min mening har vært nødvendig.

Dokumentanalyser viser at det i DKS er samsvar mellom noen statlige føringer og noen fylkeskommunale mål. Det er også slik at rapporter viser en tendens i retning av at de statlige føringene som sammenfaller med fylkeskommunale mål realiseres i større grad i førstelinjen enn andre statlige føringer.

En stor del av oppgaven omhandler kulturbyråkrater i fylkeskommunen som jobber med DKS, også kalt skolesekkforvaltere, og hvordan denne gruppen opplever styring fra staten og fylkeskommunen. Generelt opplever de den statlige styringen som for omfattende i forhold til tilgjengelige ressurser, og sett fra deres perspektiv virker staten mer styrende enn fylkeskommunen.

Skolesekkforvalterne i de to fylkeskommunene har en dobbeltrolle. På den ene siden fungerer de som bakkebyråkrater som skal iverksette Den kulturelle skolesekken på et operativt nivå. På den annen side er de fagbyråkrater som bidrar inn i fylkeskommunens policyutforming, men i hvilken grad de har denne dobbeltrollen, varierer i noen grad mellom de to fylkeskommunene.

This master thesis is a comparative study of The Cultural Schoolbag (TCS) in two norwegian counties, Møre og Romsdal and Nordland. The reason I chose to study these two counties, is because they are the most similar counties that have not been subject to fusions due to the regional restructuring that was implemented in 2020. The goal has been to study the degree of accordance between the state’s expectations and the county authorities goals for The Cultural schoolbag, and to analyze how the front-line workers in TCS are affected by the governance of these two different institutional tiers.

The main perspectives and theories in this thesis are multi-level governance and the theory street-level bureaucracy (Lipsky, 1980). During the process, empirical findings have in some cases revealed the need for additional theory, which I have added as I found it to be necessary.

Document analyses show that there is some compliance between state policy guidelines for TCS and the goals expressed by the county authorities. Reports show that there is a tendency for state policy guidelines that are equivalent to the counties goals to be more likely to be effectuated by the frontline workers, compared to policy guidelines that are solely expressed by the state.

A significant part of this thesis is about the bureaucrats working in the county authority with tasks concerning culture and The Cultural Schoolbag, also called Schoolbag executives, and how they experience governance from the state and the county authorities. They express that the expectations from the state exceeds the resources at hand, and they experience the state as more governing than the county authority.

The Schoolbag executives in the two county authorities have dual roles. They are on one hand front line practitioners in The Cultural Schoolbag. On the other hand, they act as bureaucrats who participate in policymaking processes in their counties. The two counties differ when it comes to how and to what degree this dual role is practiced.