| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en samlebetegnelse på sykdommene morbus crohns og ulcerøs kolitt. Ved alvorlig sykdomsforløp er behandlingene av pasientene med IBD nødvendig på sykehuset. Sykdommen er økende og rammer oftest unge mennesker. Diagnosen IBD blir oftest stilt i alderen 15-40 år. Genetiske og miljømessige faktorer er risikofaktorer for å utvikle IBD. Sykdommen kan gi langvarige helseplager og påvirke pasientens hverdag og livskvalitet.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan IBD påvirker pasientens livskvalitet, og hvordan sykepleieren kan bidra til økt livskvalitet.
Metode: Litteraturstudien tar for seg 7 kvalitative og kvantitative forskningsartikler. Kunnskap er supplert med pensumlitteratur og andre fagbøker.
Resultat: Resultatet viser at livskvaliteten er sterkt preget av sykdommens aktivitet. Høy sykdomsaktivitet gir dårligere livskvalitet hos pasientene med IBD. Sykdomsrelatert stress, angst og arbeidsløshet er forekommende hos pasienten og gir dårlig livskvalitet. Økt kunnskap om sykdommen blant pasientene og deres pårørende kan være nøkkelen til at pasienten opplever større mestring med sykdommen. Undervisning og veiledning til pasienten kan bidra til å skape grunnlag for å akseptere sykdommen. Det å akseptere sykdommen gir pasienten bedre evne til å kontrollere sykdommen og lettere for å ta vare på seg selv. Flere pasienter med IBD føler seg sosialt isolert, og å delta i pasientforeninger kan gi bedre mestring og livskvalitet.
Konklusjon: Sykepleieren har en viktig rolle for å ivareta og øke livskvaliteten hos pasientene med IBD. Når symptomene hos pasienten er i aktiv sykdomsfasen gir pasienten dårligere livskvalitet. Sykepleieren må bruke problemløsende metoder for å kartlegge plagene til pasienten og iverksette tiltak som kan bedre livskvaliteten. Som sykepleier så skal vi bidra til mestring hos denne pasientgruppe slik at de kan leve med sykdommen og få bedre livskvalitet.
Nøkkelord: Sykepleie, IBD, livskvalitet og mestring | |