Hvordan kan sykepleier bidra til å fremme mestring hos kvinner i etterkant av en provosert abort?

Abstract

Bakgrunn: I 2021 ble det gjennomført 10 841 aborter i Norge, hvorav 95,4% var selvbestemt. Selv om dette berører tusenvis av kvinner hvert år, er det lite forskning på hvilke psykologiske utfall det kan føre med seg. I overkant av 90% av abortene som gjøres i Norge, utføres medikamentelt, der kvinnene ofte blir oppfordret til å fullføre prosedyren i hjemmet. Dette gjør det vanskelig for sykepleiere å få innblikk i hvordan disse kvinnene egentlig håndterer prosedyren og situasjonen i ettertid. Som sykepleier har man en viktig rolle i å legge et godt grunnlag for mestring i tiden etter abort.

Hensikt: Oppgaven har som mål å besvare følgende problemstilling: «Hvordan kan sykepleier bidra til å fremme mestring for kvinner i etterkant av en provosert abort?».

Metode: Denne studien er en litteraturstudie, basert på syv forskningsartikler.

Resultat: Studiene viste at flere kvinner opplever psykiske helseutfordringer i etterkant av en provosert abort. Tidligere psykiske helseplager var assosiert med dette. Videre kommer det også frem at mange kvinner kjenner på ambivalens tilknyttet selve valget om å ta abort, og følelser som skyld, skam og anger i etterkant. Flere av artiklene skildrer kvinnenes behov for støtte ved abort. Behovet for informasjon og veiledning blir belyst, samt utilstrekkelig ivaretagelse av psykiske, emosjonelle og åndelige behov.

Konklusjon: Sykepleieren har en viktig rolle i møte med kvinner som gjennomfører provosert abort. For å fremme mestring hos disse kvinnene kan det være hensiktsmessig å kartlegge psykisk helse i forkant, beherske personorientert kommunikasjon, ha tilstrekkelig kompetanse for å ivareta psykisk helse, samt forholde seg objektiv til situasjonen.

Nøkkelord: Provosert abort, mestring, sykepleier

Background: In 2021, 10 841 abortions were performed in Norway, where 95,4% were induced. Even though this applies to thousands of women each year, there is currently not enough research on how this affects the mental health of these individuals. In excess of 90% of the abortions performed in Norway are medical abortions, where the women are encouraged to initiate the procedure at home. This makes it difficult for nurses to get insight and feedback on how these women cope with the procedure, and the aftermath. Nurses have a crucial task with establishing a solid foundation to master the aftermath of the abortions.

Aim: This task aims to answer following thesis-question: “How can nurses contribute to enhance coping for women after an induced abortion?”.

Method: Literature study based on 7 research articles.

Results: The studies revealed that multiple women experience psychological effects after an induced abortion. Previous mental-disorders were highly associated with this. Furthermore, it shows that many women feel ambivalent towards the decision, and experience emotions like guilt, shame, and regret after the abortion. Several articles portray the women´s need for support in relation to induced abortion. The demand for information, and counselling, is enlightened, together with inadequate care for psychological-, emotional- and spiritual needs.

Conclusion: Nurses have an important role when helping women undergoing an induced abortion. To contribute to coping, it may be appropriate to identify the women´s mental health through screening, person-oriented communication, along with having sufficient competence, and an objective point-of-view.

Keywords: Induced abortion, coping, nurse